tag:blogger.com,1999:blog-53549338664905142282024-02-02T15:59:23.891+01:00Ultra-RagnarMest om trening og løp. Litt om alt annet.ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.comBlogger78125tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-62584444160971349322014-08-12T10:10:00.000+02:002014-08-12T10:10:13.644+02:00Det Røde Huset Backyard UltraDette løpet har ett annerledes løpskonsept. Hver hele time går starten for en runde på 6.5 km. Så lenge du stiller til start er du med. Orker du ikke mer tar du del i festen som er ved start/mål. For de fleste innebærer det en pause på 10-25 minutter mellom hver runde som man bruker til å få i seg næring og til å være sosial.<br />
<br />
Jeg hadde som mål å løpe så lenge det var gøy, dog minst nok til at det ble ultra utav det.<br />
<br />
Sånn ser det ut når det er gøy:<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK3SUu8gmcStjvRhkVe7IgnntMgYKD2PvCh_VwvRxRFgTumSgyUjPTCt5OirRkJcabxo99PULg2Ztwm5z6YJo3FghsiPl9oqjB0jRmYtvAtXB6HAZr0wee5uTSuIAARW2QNQYDvqEzCipg/s1600/Ragnar_Nyg%C3%A5rd%252B%2528640x426%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK3SUu8gmcStjvRhkVe7IgnntMgYKD2PvCh_VwvRxRFgTumSgyUjPTCt5OirRkJcabxo99PULg2Ztwm5z6YJo3FghsiPl9oqjB0jRmYtvAtXB6HAZr0wee5uTSuIAARW2QNQYDvqEzCipg/s1600/Ragnar_Nyg%C3%A5rd%252B%2528640x426%2529.jpg" height="213" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Stjålet fra Kondis.no. Fotograf: Runar Gilberg</td></tr>
</tbody></table>
Det var gøy veldig lenge. Beina kjentes likt ut hele tiden, litt tyngre i kroppen etterhvert, det skyldtes nok mest det harde programmet jeg har utsatt kroppen for i det siste.<br />
<br />
Til slutt var det bare Ole Arne og meg igjen som startet på runde 11. Før start på runden anså jeg det for sannsynlig at det ble min siste, og underveis forsvant tvilen. Det var ikke gøy lenger. Det hadde riktignok sluttet å regne men underlaget var nå vått og glatt i tillegg til at det var så mørkt at hodelykt var nødvendig.<br />
<br />
Jeg hadde ett fall underveis da venstrefoten plutselig forsvant til høyre. Utrolig nok uten å lande på en eneste stein eller rot. Tok det med veldig med ro videre oppover men holdt flere ganger på å snuble. Noen skade før PTL skulle jeg ikke pådra meg så avgjørelsen om å gi meg ble veldig enkel.<br />
<br />
Ett fantastisk flott arrangement av Sharon. Dette er vel det eneste løpet jeg må ha med meg hvert år.<br />
<br />
Kondis sin reportasje fra løpet <a href="http://www.kondis.no/roede-huset-bakgaardsultra-en-annerledes-konkurranse.5548008-127676.html" target="_blank">her.</a><br />
<br />
<br />
God trening.ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-26228090662875259032014-08-06T09:27:00.000+02:002014-08-06T09:27:29.953+02:00I rute?1. januar var jeg skadet, 81 kg og påmeldt to av de tøffeste løpene i verden(<a href="http://ultratrailmb.com/page/23/Presentation.html" target="_blank">PTL</a> og <a href="http://www.meldelaeufer.de/goldsteig-ultralauf-2014/" target="_blank">Goldsteig Ultra Race</a>). Jeg hadde nettopp fullført Ribbemaraton på 5 timer og 20 minutter, så i tillegg til skaden som hemmet meg var formen også helt på bunn.<br />
<br />
Det ble mye kort og rolig trening. Jeg trente nesten hver dag og i løpet av februar ble turene både lengre og av og til raskere. Vekta gikk også den riktige veien. Jeg prøvde meg på 6 timers i Skövde men fikk kjenning med skaden rett etter passering maraton.<br />
<br />
Så langt hadde all trening vært på mølla. Jeg kom meg etter hvert ut og har løpt mer i terreng i år enn noen gang tidligere. Jeg tror denne treninga har vært vesentlig for at jeg nå er skadefri. Fra midten av mars til midten av mai ble det mindre trening, slet med motivasjonen men fikk løpt de løpene jeg skulle bortsett fra Hammer trail 100 miles som jeg måtte bryte på grunn av strekk. Akkurat da føltes det som om sesongen var ødelagt. Var det ett av løpene jeg følte jeg måtte ha med meg i oppkjøringen til det som kommer så var det nettopp dette.<br />
<br />
En sommer med skilsmisse og flytting har ikke gjort at treningen har blitt skadelidende, heller tvert i mot. Løpingen har vært en vidunderlig terapi for å komme meg igjennom vanskelige tider.<br />
<br />
Tre ganger har jeg løpt over 150 km med seieren i GAX 100 miles som det store høydepunktet. Det eneste jeg sliter med nå er å holde igjen med treningen, jeg frykter at jeg ligger farlig nær overtrening.<br />
<br />
Jeg hadde ett vektmål når jeg satte i gang treningen i år og det var å komme meg under 70 kg før PTL.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVBV41eJQJpS8qDO_O0rGh1eLgpWmHZlbGS27O75J6BOI6VgoKxVs6JlsNDBFOXxpx7klT4bJJGCUme5e3eVUDCEBX-9pG-U3WZd8kU2utKsos92zgLOCtWZT6SP5m4ILBdme8EidCA9NE/s1600/Skjermbilde.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVBV41eJQJpS8qDO_O0rGh1eLgpWmHZlbGS27O75J6BOI6VgoKxVs6JlsNDBFOXxpx7klT4bJJGCUme5e3eVUDCEBX-9pG-U3WZd8kU2utKsos92zgLOCtWZT6SP5m4ILBdme8EidCA9NE/s1600/Skjermbilde.JPG" height="185" width="320" /></a></div>
<br />
I morges var det målet i boks og for første gang siden jeg sluttet å røyke i 1999 viste vekta under 70. Ikke noe hokus pokus egentlig, sunn og god mat i passelige mengder kombinert med trening og med rom for utskeielser nå og da.<br />
<br />
Jeg tåler sikkert å miste ett par kilo til men det blir ikke fokus nå.<br />
<br />
Den mentale prosessen frem mot løpene har vært lang og til tider tung men jeg føler nå at jeg er ovenpå. Fysisk er jeg der jeg håpet å være, jeg vet jeg har mye å gå på også her, men med mitt utgangspunkt ved nyttår er jeg fornøyd og sikker på at det skal være godt nok for det jeg skal igjennom.<br />
<br />
Jeg gleder meg og kan knapt vente på å få sette i gang.<br />
<br />
I kveld derimot blir det treningsfri og ett par øl på puben.<br />
<br />
God trening!ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-26603374896270773692014-07-28T20:28:00.003+02:002014-07-28T20:30:07.992+02:00NM 24 timers. Normalt er ikke det å stille opp på ett 24-timersløp noe man tar på sparket. Uka før løpet følte jeg behov for en utblåsning av noe slag. Jeg kunne jo alltid ta ett dypdykk i en flaske med edle dråper, men følte ikke for det. Jeg begynte leke med tanken på å stille opp på Romerike Ultrafestival 24 timers. Mange ting talte i mot. Ett par prinsipp måtte brytes og det var en sjanse å ta siden det bare ville være to uker etter GAX 100 miles.<br />
<br />
En time før påmeldingsfristen gikk ut meldte jeg meg på. Ikke skulle jeg løpe løp med lisens og ikke skulle jeg løpe 24-timersløp i kort rundløype. Ja, ja, sånn kan det gå.<br />
<br />
Varmen som var meldt var faktisk ett argument for å løpe på bane med servering for hver 600 meter. Å stikke til skogs eller fjells med begrenset tilgang til drikke tiltalte meg ikke.<br />
<br />
Alt jeg ønsket var å holde på så lenge som mulig og å komme over 150 km for å få ett løp godkjent for hytteplanken.<br />
<br />
Så planen var klar, jeg skulle bare løpe og kose meg. Uten klokke og uten å følge med på hvor fort det gikk.<br />
<br />
Fulgte med på andres løpsopplegg og kjemping. Utrolig inspirerende. De fleste overvant problemene de hadde underveis, og de som ikke gjorde det gikk ned med flagget til topps. For en gjeng med helter, alle sammen.<br />
<br />
For min egen del gikk det veldig bra veldig lenge. Jeg var bevisst på å ikke presse i det hele tatt så etter litt over seks timer begynte jeg å legge inn noen gåpauser. Hadde det egentlig fint selv om jeg begynte å bli sliten. 112 km etter 12 timer var jeg veldig fornøyd med.<br />
<br />
Den ensidige belastningen ble for uvant for en terrengløper og jeg fikk etterhvert vannblemmer på tåballen på begge føttene. Løping ble for vondt(pingle som jeg er) og de siste 18 km ruslet jeg på 4 timer. 150 km var oppnådd og det var ingen grunn til å fortsette.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3-txG1XiqCZtQXk922KJpqehihWtiso4-j1kBG575AWOLSoQBX0L0AFo1vLmJn2DpEHId_xK18P0lKDH40SarQwXhSNlu3GEVoHkRARtNsmCNM0iWhU0P7500J39TrypJN-9Evvh_B1wB/s1600/10506770_10152611245467139_3328421325563004600_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3-txG1XiqCZtQXk922KJpqehihWtiso4-j1kBG575AWOLSoQBX0L0AFo1vLmJn2DpEHId_xK18P0lKDH40SarQwXhSNlu3GEVoHkRARtNsmCNM0iWhU0P7500J39TrypJN-9Evvh_B1wB/s1600/10506770_10152611245467139_3328421325563004600_o.jpg" height="227" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Blid og fornøyd, her etter nesten 12 timers løping. Frants var innom og hilste på. Fotograf: Bjørn Hytjanstorp</td></tr>
</tbody></table>
Jeg fikk ut av helgen det jeg ville, så jeg er strålende fornøyd. Sår og vannblemmer leges raskt.<br />
<br />
Eneste bekymring i etterkant er en betent akilles, nå er det om å gjøre å ha is i magen og vente til den blir bra igjen.<br />
<br />
Ett topp arrangement med entusiastiske funksjonærer.<br />
<br />
God trening.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-6223497943039824032014-07-14T12:01:00.000+02:002014-07-14T12:01:01.321+02:00GAX 100 milesGAX meldte jeg meg på fordi det så ut som ett artig løp og fordi det passet i oppkjøringen mot PTL. Dessuten er det alltid gøy å prøve nye løp.<br />
<br />
Løpinga til og med mai måned har vært preget av gjenoppbygging etter skader, enda en skade og å bli kvitt denne. 6 uker før GAX sprakk jeg etter 3 mil under Romerike 50 km selv om tempoet hadde vært moderat. Uka etter dette kom jeg greit gjennom Thy Ultra Trail 100 miles.<br />
<br />
Etter Thy har jeg stort sett løpt turer på opp mot en time med noen få unntak og ukesmengden har ikke oversteget 50 km. Allikevel har jeg i denne perioden merket stor fremgang på formen. Jeg følte meg veldig bra i uka før løpet og hadde som målsetting å komme meg under 20 timer. Ut fra tidene det har vært løpt på tidligere så ville jeg da være med i teten.<br />
<br />
Tok ferga fra Sandefjord til Strømstad på fredag morgen og tuslet meg ned til Ystad. Fant langtidsparkeringen der jeg hadde tenkt å campe og betalte 20 kr for en ukes parkering.<br />
<br />
På Facebookgruppen til løpet hadde en gjeng avtalt å spise sammen kvelden før løpet og jeg slengte meg med der. Alltid hyggelig å hilse på gamle bekjente og få nye venner.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8SKypH3ZNF3S-RdGYBFblay6ID2PK7L66GBMZuXGJ3_UHNO9y6mLv3nwXgfNLXmprzbhNaaaNyTNNaKhCqVFO5kw3Bkp3c1iZ6INrTJd7kwB4f1kTh_KsMwYmXYGQnXa0TmK51AhFMmKw/s1600/10424235_10152527908238608_3373453518836062200_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8SKypH3ZNF3S-RdGYBFblay6ID2PK7L66GBMZuXGJ3_UHNO9y6mLv3nwXgfNLXmprzbhNaaaNyTNNaKhCqVFO5kw3Bkp3c1iZ6INrTJd7kwB4f1kTh_KsMwYmXYGQnXa0TmK51AhFMmKw/s1600/10424235_10152527908238608_3373453518836062200_n.jpg" height="320" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hyggelig selskap, men dårlig lys for fotografering.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Maten smakte men alt klokken 8 var jeg trøtt som en dupp og hadde fremdeles dropbager å pakke, så jeg var førstemann som forlot selskapet.<br />
<br />
Var ferdig med alt og sovna som en stein kl. 10. Våkna opplagt 5 minutter før vekkerklokka og fikk gjort meg klar og rusla med dropbagene bort til start 200 meter unna.<br />
<br />
Etter en stund dukket Jard og Anne Britt opp, de var på ferie i området og skulle heie på meg underveis. Skikkelig koselig.<br />
<br />
Planen min var å holde 6 min/km i snitt frem til halvveis så fikk jeg kjempe videre derfra. Selv om første km gikk på nøyaktig 6 min så hadde jeg allerede fått en liten luke. Etter 7-8 km kunne jeg ikke lenger se noen bak meg selv på åpne partier. De første 3 milene gikk stort sett på grus og asfalt så ble det stadig mer terreng, deilig. Halvmaraton ble passert på 1:55 og hel på 3:57.<br />
<br />
Første matstasjon kom etter 44 km og jeg brukte ca 4 min her uten at det kom noen andre inn.<br />
<br />
Været var på dette tidspunktet ganske så bra for løping, ett par og tjue grader, overskyet og ganske mye vind som stor sett kom i mot.<br />
<br />
Jeg klarte flere ganger å havne på feil side av piggtrågjerder og/eller strømgjerder med de utfordringene det medførte.<br />
<br />
Etter 66 km stod Jard og Anne Britt og heiet. Artig.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFIvtLQlwTw5HoDjxcjyJO9H2NSujE5VdzTapi0dDwrfIe4NHqvsyLJduU3v_L2dTaX2VuP-eH0WCAY_IDXXrxXgJMAO5gg3Ufouy5faiob_Q8XjAlau22sHIyhFv1GX6hROwb_ParsamU/s1600/10428476_1512142729021692_5731769413442577799_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFIvtLQlwTw5HoDjxcjyJO9H2NSujE5VdzTapi0dDwrfIe4NHqvsyLJduU3v_L2dTaX2VuP-eH0WCAY_IDXXrxXgJMAO5gg3Ufouy5faiob_Q8XjAlau22sHIyhFv1GX6hROwb_ParsamU/s1600/10428476_1512142729021692_5731769413442577799_n.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
Gjennomsnittsfarten hit var ganske nøyaktig 6 min/km.<br />
<br />
Halvveis var de der igjen.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhw5J_aKN2or3_9zhYXOlt-NPDN1fNa3B60JpH2K08RMlDPRhmGcKUji4xdjEiwoTpSw7js40yIN7a6FZL2D5m_hQ8GwU3E2OfKNiTjRt8vv0-b2zDR593HDAvfDmI5k7sAiOcRonMMp4az/s1600/10509683_1512185692350729_8845224125405374385_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhw5J_aKN2or3_9zhYXOlt-NPDN1fNa3B60JpH2K08RMlDPRhmGcKUji4xdjEiwoTpSw7js40yIN7a6FZL2D5m_hQ8GwU3E2OfKNiTjRt8vv0-b2zDR593HDAvfDmI5k7sAiOcRonMMp4az/s1600/10509683_1512185692350729_8845224125405374385_n.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<br />
Passerte her på 8:10 som er raskere enn jeg noen gang har løpt 50 miles.<br />
<br />
Kroppen kjennes fortsatt fin ut og humøret er strålende. Her spiste jeg ganske mye for det er 40 km til neste drikkestasjon og 54 km til neste matstasjon. Avtalte med Jard og Anne Britt at de skulle vente på de neste deltakerne for å få gitt meg en sekundering litt senere.<br />
<br />
Hadde muligens spist litt mye for det var litt tungt å komme i gang igjen. I tillegg bar det nå rett ned på stranden og løs sand. Syntes allikevel at jeg klarte å holde ett jevnt driv.<br />
<br />
Etter noen og nitti km fikk jeg sekundering og fikk vite at jeg hadde 28 min til andreplass og 43 min til tredje. En halvtime forsvinner fort om man får problemer men det var foreløpig ingenting som skulle tyde på at jeg skulle få det.<br />
<br />
Det hadde nå begynt å regne og til å begynne med var det bare deilig, men i hvert fall for min del varte regnet til jeg kom i mål.<br />
<br />
Temperaturen var fremdeles så pass bra at de to liter med drikke jeg hadde med meg måtte rasjoneres og fordeles ut over de 40 km til neste stasjon.<br />
<br />
Ved denne ubemannede stasjonen var det vann, Cola og epler. Det var deilig med litt Cola, fikk fylt på med vann og tok med meg ett eple, selv om jeg ellers aldri spiser epler før eller under løp.<br />
<br />
Underlaget varierte hele tiden fra asfalt til løs sand som var umulig å løpe på. Enkelte stipartier var ganske gjengrodd med blant annet nypebusker. Så med korte sokker ble leggene litt utsatt:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxyvaKprbuJSXaDEi9IEw5zTk9deTpyk3vmY0tcsQxfuKXGxwN1ElsQmew8pgtqnolbEjaoa8CzKNMuS4w4CSUm0D1BlMwFjZrCXUgJ-LDJpmjTvpxYLJ-PIJALiJzVWTZDk4PmANNznwp/s1600/bilde+(1).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxyvaKprbuJSXaDEi9IEw5zTk9deTpyk3vmY0tcsQxfuKXGxwN1ElsQmew8pgtqnolbEjaoa8CzKNMuS4w4CSUm0D1BlMwFjZrCXUgJ-LDJpmjTvpxYLJ-PIJALiJzVWTZDk4PmANNznwp/s1600/bilde+(1).JPG" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
Regnet begynte å gjøre det kaldt. Regnet i seg selv var ikke verst, men stipartier med tett vegetasjon til over skulderhøyde gjorde at alt vannet som disse holdt ble til en kjapp kald dusj nå man var så uheldig å komme borti. Allikevel var jeg ikke kaldere enn at jeg ventet med å skifte fra kortermet til jeg kom til siste matstasjon ca. 3 mil fra mål. Tok på meg en langermet supertrøye og regnjakke over. Jeg kom til denne stasjonen rett før det ble mørkt, og mens jeg var inne her og skiftet og spiste så var det plutselig natt.<br />
<br />
Jeg trodde på dette tidspunktet at jeg skulle komme i mål på rett over 18 timer men visste ikke at det verste var igjen. Lange strandstrekninger der det ikke var sand men småstein som underlag. Ikke minst heiene der jeg ikke klarte å se stien i lyset fra lykta og måtte navigere rent etter GPS, her gikk det sakte. Langsomste km gikk på litt over 16 min, det var helt umulig å få inn ett fornuftig løpesteg. Omsider tok dette slutt og vi fikk noen km på asfalt.<br />
<br />
Det neste som skjer var en kraftig lærepenge: Husk alltid å ha med reservelys. Hodelykta tok kvelden med ca 12 km igjen til mål. Først noen km på asfalt men så bar det ned på stranden. Jeg kunne skimte noe som liknet en sti her så med GPS'en som veiviser sprang jeg avgårde, heldigvis var det ingenting å snuble i her. Etter en liten tur opp på asfalten bar det ned i skogen, nå på flotte breie stier(1,5-2 m), men til gjengjeld helt mørkt inne blant trærne. I tillegg visste jeg at det var bommer på denne stien(har gått tur her en gang). Jeg ville til mål og tok sjansen på å løpe, og det gikk bra. Bommene skimtet jeg akkurat i tide og etterhvert gikk stien nærmere stranden slik at det ble litt lys.<br />
<br />
Omsider dukket Ystad opp og jeg kunne løpe i mål til førsteplass på 19 timer og 9 minutter. Selv om det er ett stykke bak persen min(17:47) var nok dette ett langt bedre løp. Seiersmarginen ble på 1 time og 14 minutter, så det var ikke akkurat fotofinish.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq-aRuUO1C8hCuDVxoA1C7VmBjy5pXp2qXl4QsZlCX0tFW2Du4cBxEqJYJfyskBYCjb_MtZ3a3cwy0YDi-QS5YKx4qcVDIu5_Hn5o7diQeOvzI223R8NoWEGQhOFQL8UiGQo4eoHUtAslW/s1600/10351072_809461679064504_562093423511747167_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq-aRuUO1C8hCuDVxoA1C7VmBjy5pXp2qXl4QsZlCX0tFW2Du4cBxEqJYJfyskBYCjb_MtZ3a3cwy0YDi-QS5YKx4qcVDIu5_Hn5o7diQeOvzI223R8NoWEGQhOFQL8UiGQo4eoHUtAslW/s1600/10351072_809461679064504_562093423511747167_n.jpg" height="320" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En glad og fornøyd vinner av GAX 100 miles 2014.</td></tr>
</tbody></table>
Strålende fornøyd med løpsfølelsen og gjennomføringen og samtidig sikker på at jeg har mye mer å gå på dersom jeg får trent uten skadeavbrekk fremover.<br />
<br />
I dag, dagen derpå, er kroppen fin, litt stive legger men det hører med. Fikk utrolig nok ikke en eneste vannblemme under løpet.<br />
<br />
Det er gøy å vinne, det skal jeg gjøre igjen!<br />
<br />
Takk til arrangøren for ett supert arrangement i vakre omgivelser. Anbefales!ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-71886337349961230192014-06-15T19:01:00.001+02:002014-06-15T19:19:34.092+02:00Thy Ultra Trail 100 milesDa dette nye løpet dukket opp hadde jeg som vanlig meldt meg på uten å tenke for mye over det. Jeg hadde løpt i samme terrenget i for litt over ett år siden og visste sånn sett sånn noen lunde hva jeg gikk til. Alle løpene i år frem mot PTL og Projekt 500 til høsten er egentlig velg ut som trening.<br />
Så også dette. Ikke mange høydemeter men jeg regnet med at det skulle bli tøft nok.<br />
<br />
Siden løpet startet så tidlig som kl. 6 så bestemte jeg meg for å sove i bilen. På hotell ville det ikke være frokostservering så tidlig og det er det beste med hotellopphold før løp. Jeg sover greit i bilen og klarer meg greit der.<br />
<br />
Jeg dro fra Larvik med Superspeed kl. 8 fredag morgen og var fremme på Agger kl. 16. Jeg gjorde de siste innkjøp, pakket dropbager og ryggsekk, hentet startnummer og ellers bare koste meg. Men en ting hadde jeg glemt skulle det vise seg.<br />
<br />
I seng 20:45 og sovnet greit men våknet med jevne mellomrom igjennom natten. Ikke unormalt før ett løp. Våkna uthvilt kl 4:30 og fikk kjent på nattetemperaturen. Ganske kjølig, men bestemte meg for å gå for planen om å ikke ha lange bukser tilgjengelig.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYAvu_iU7KHTm7ZtZbNxNb-BfAdnORO2AF3UnWAqvMAth_wLVlvq3WbicVmgafGj3KPSUvd9QD1USpR8RyVJ3liAaCl_ll75H5zXCcZJ7ONX_UToBobCK9HiJGhGx_l0xhYoFAL6c36q75/s1600/GOPR0041%252B%2528640x480%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYAvu_iU7KHTm7ZtZbNxNb-BfAdnORO2AF3UnWAqvMAth_wLVlvq3WbicVmgafGj3KPSUvd9QD1USpR8RyVJ3liAaCl_ll75H5zXCcZJ7ONX_UToBobCK9HiJGhGx_l0xhYoFAL6c36q75/s1600/GOPR0041%252B%2528640x480%2529.jpg" height="240" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">I kortermet med lue. Den ble ikke lenge på men var god å ha til natten igjen. Bilde: kondis.no</td></tr>
</tbody></table>
Startfeltet var begrenset til 100 deltakere tilsammen på de to distansene men det ble bare 68 til start. 47 på 50 miles og 21 på 100 miles. En 100 miles som var oppgitt til å være 165 km. Altså 4 bonus km. Det skulle bli flere.<br />
<br />
Fikk prata litt med kjentfolk, alltid gøy, men nå ville jeg i gang. Kroppen kjentes fin og jeg følte meg klar.<br />
<br />
Starten gikk og etter 50 meter sprang de første feil til almen latter. 700 meter på asfalt og så kom sanden. Ett par km grusvei med ett lag tynn sand oppå, men det gikk greit å liste seg frem. Passet på å løpe så avslappet som mulig. Til å begynne med på greie stier og skogsbilveier. Etterhvert noe grus og asfalt frem til Klitmøller. Farten første maraton lå jevnt på 6 min/km.<br />
<br />
Det ble raskt varmt og jeg passet på å drikke så mye som mulig. Matlysten var ikke all verden fra start men jeg drakk mengder med cola på drikkestasjonene. Og mye vann på vannstasjonene. Lettløpt første maraton men så bar det ut på stranda. I første omgang 8 km i løs sand. Som oftest lettest å løpe nærmest vannet men det medførte også å løpe på skeiva. Denne første turen på stranda subbet jeg avgårde men løpte hele veien. Etter dette fulgte 8 km på en litt opp i lufta med flott utsikt. Her var det stort sett stier av gress. Ikke lettløpt men mye bedre enn stranda. Ved slutten av denne "høyden" var det matstasjon der det ble servert tomatsuppe med pasta. Her fikk jeg spist godt og fikk også kjølt ned hodet ordentlig. De hadde en hageslange ute og jeg hadde hodet under spruten i sikkert ett minutt. Det hjalp godt på for nå begynte varmen å bli plagsom.<br />
<br />
Nede på nesten havnivå resten av veien til halvveis og snu. Nesten utelukkende på gress, gress/sand. Var glad jeg hadde lange strømper for det var flere plasser at gresset var både høyt og med skarpe kanter. Etter vannstasjonen på 70 km merket jeg at jeg begynte å bli solbrent oppe på høyre armen. Tingen jeg hadde glemt var selvfølgelig solkrem og nå begynte jeg å bli bekymret.<br />
Vurderte å ta på meg langermet men i den varmen slo jeg det fra meg. Kom på at jeg hadde med en buff så jeg fikk forlenget ermet på trøya med den. Det lindret litt men var en tungvint løsning.<br />
<br />
Det gikk jevnt og trutt fremover. Ikke fort men stabilt.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxhSu0BSlb_ZonFFEBMCo18k-XCVBMMBqbMLlF8B6HNw7bCXvxrZMgXEkAb3iNwJsRDr6I5T9GLVk2z75RvOIwJLhwc_ynAUmi4i8QFKWWHIU73pMvhO1uY9O8oYB5Jz848o-X-F-g38jk/s1600/GOPR0099%252B%2528640x480%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxhSu0BSlb_ZonFFEBMCo18k-XCVBMMBqbMLlF8B6HNw7bCXvxrZMgXEkAb3iNwJsRDr6I5T9GLVk2z75RvOIwJLhwc_ynAUmi4i8QFKWWHIU73pMvhO1uY9O8oYB5Jz848o-X-F-g38jk/s1600/GOPR0099%252B%2528640x480%2529.jpg" height="240" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Utsikt mot de siste 82.5 km Bilde: kondis.no</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Vendingspunktet for 100 miles og målgang for 50 miles lå på toppen av en klippe som vi kunne se langt unna. Det så lenger ut en det var og etter 82.5 km var jeg på toppen. Nesten på toppen var det en dame som oppmerksomt så buffen på armen min og spurte om jeg var solbrent og om jeg hadde solkrem. Solbrent måtte jeg bekrefte at jeg var og noe beskjemmet innrømmet jeg at jeg ikke hadde solkrem. Jeg sjekket inn på depoet og fikk tak i dropbagen. Rett etter var dama der og smurte meg inn med ett tykt lag solkrem på alle synlige steder på overkroppen. Det berga dagen for meg. Tusen takk til henne, tør ikke tenke på hvordan det hadde gått uten.<br />
<br />
Gaflet i meg to bokser risifrutti som jeg hadde i dropbagen. Det var deilig. Fylte opp med drikke og la noen ekstra gel i sekken før jeg startet tilbaketuren.<br />
<br />
Kjente med en gang at det ville bli behageligere på returen for nå fikk vi motvind og det var deilig.<br />
<br />
Møtte Alfred fra Haugesund ikke lenge etter at jeg hadde snudd, han tok dette bildet av meg da:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYby7GhWbgrJs9ynQR41gMdHYD6FOx8j2zt7sTjeIUfFZ2n6OBHanbCmvy9Ac6qEDAKKPKXpAXJMuDSlwVKt2as0R3aQclWI7vIyE2DsuNt57X2e1BjO6aL8olhHxeUqplGOvZaLo9wVSO/s1600/GOPR0096%252B%2528640x480%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYby7GhWbgrJs9ynQR41gMdHYD6FOx8j2zt7sTjeIUfFZ2n6OBHanbCmvy9Ac6qEDAKKPKXpAXJMuDSlwVKt2as0R3aQclWI7vIyE2DsuNt57X2e1BjO6aL8olhHxeUqplGOvZaLo9wVSO/s1600/GOPR0096%252B%2528640x480%2529.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<br />
Fortsatte i grei fart videre mot suppestasjonen etter 107 km. Ikke lenge før jeg skulle opp dit ble jeg oppmerksom på en sykebil og en brannbil som stod blant klittene. Ett lite stykke videre å jeg ble møtt av en enorm terrenggående sykebil med blålys på. Straks etter kom ett ambulanse helikopter rett over hodet mitt. Begynte å bli redd for at det var en løper som hadde kollapset. Helikopteret gikk ned 100 meter foran meg og jeg kunne se at det var en liten klynge mennesker ved stien. Når jeg kom bort dit så jeg at det var en jente som lå nede. Jeg visste at jeg ikke hadde noen jenter foran meg i løypa så dette måtte være noen andre. Fikk etterpå bekreftet at det hadde vært en rideulykke.<br />
<br />
Selv om det fremdeles var godt og varmt så var væskebehovet betraktelig mindre nå. Fikk i meg godt med suppe og var nå virkelig i siget. Det kommer alltid små og store ups and downs under ett slikt løp og da er det bare å nyte når det går bra.<br />
<br />
Langturen på stranda ble stort sett gått på returen. GPS-klokka gikk fri for strøm og jeg byttet klokke. Den nye varte en time før den gikk tom for strøm. Virkelig rart for når jeg satte den på lading når jeg kom hjem startet den på 82%.<br />
<br />
Nådde Klitmøller før det ble mørkt men nå var skoene mine fulle av våt sand. Hadde heldigvis skift liggende i dropbagen så jeg fikk byttet både sokker og sko. Umulig å få vekk all sanda så jeg smurte føttene inn med masse barnekrem før jeg satte på sokkene. Det gikk greit og det var godt å få på seg tørt. Byttet også til langermet supertrøye. Spiste 2 risifruttier også her og fant frem lua og hodelykta. Visste at letteste delen gjensto men så ikke frem til mange km på asfalt.<br />
<br />
Inn til siste drikkestasjon har jeg fin flyt og god fart. Spiser en banan og fyller opp med vann. Skal bare kjapt tilbake i flytsonen men etter 20 meter hugger det til i kneet og løping er uaktuelt. Jeg går noen km og kneet kommer seg og jeg begynner å løpe. Det første jeg gjør da er å løpe feil.<br />
Kommer til ett T-kryss. Der jeg ser to merkebånd på høyre side av veien, den siste litt inn på veien til høyre. Jeg ser godt til venstre(ikke godt nok) men ser ingen bånd der. Så siden det siste båndet er litt inn på veien til høyre tar jeg den veien. Jeg syntes det var så opplagt at jeg ikke orket å sjekke kartet. Sprang vel 2km der det jeg ikke så noen bånd, men det var heller ingen plasser å forlate veien. Jeg ble stoppet av en dame i bil(om hun ikke hadde gjort det så hadde havet gjort det rett etterpå) som viste meg gps-trackinga på mobilen og jeg så jo at jeg var langt unna de andre. Det var bare å snu. Når jeg kom tilbake til krysset jeg tok feil så sjekket jeg at min vurdering ikke hadde vært helt på jordet, men jeg fikk også øye på refleksen jeg skulle ha sett forrige gang. Jaja, shit happens.<br />
<br />
Resten av veien gikk ganske greit og de siste 3-4 km fikk jeg virkelig opp farten igjen. I mål på 21:45 og sjetteplass.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-g9AC7Mtf-GfQHtNi4DZx4YJ6A8OuYq1FxAksfE8yq4jmC81Qvc93aN60CcgoI57Sxi0bK2z-SwCLrvdUbTfFy0P4Se3RusF9lQCoF29TdIEutG8Oa5wrzw1NlmeXmqa1nf8BY4JpT2dB/s1600/10426832_1491299541102433_4462178547582072555_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-g9AC7Mtf-GfQHtNi4DZx4YJ6A8OuYq1FxAksfE8yq4jmC81Qvc93aN60CcgoI57Sxi0bK2z-SwCLrvdUbTfFy0P4Se3RusF9lQCoF29TdIEutG8Oa5wrzw1NlmeXmqa1nf8BY4JpT2dB/s1600/10426832_1491299541102433_4462178547582072555_n.jpg" height="320" width="182" /></a></div>
<br />
Greit resultat med tanke på at treningen opp mot løpet ikke har vært som ønsket og at jeg sprang 5 km for langt.<br />
<br />
Selv om kroppen ikke takler kortere løp som går litt raskere så er det tydelig at denne distansen er jeg blitt så pass herdet til at jeg kommer meg greit igjennom selv om formen ikke er på topp. Farten er mye lavere og jeg vet med en gang om jeg må justere ned i tyngre perioder.<br />
<br />
Kroppen har vært usedvanlig fin etter løpet. Kun en ganske stor vannblemme på høyre tåballe som har gjort det litt ubehagelig å gå. Nå en uke senere har jeg løpt flere turer som har vært helt topp. Langt fra ferdig restituert men det er deilig å kunne røre på seg,<br />
<br />
Thy Ultra Trail er ett flott arrangert løp som anbefales!<br />
<br />
4 uker til neste 100 miler. Digger det :)ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-31732409104926003652014-06-15T16:12:00.001+02:002014-06-15T16:20:42.083+02:00Våren 2014Jeg var fint i gang med ukentlige blogginnlegg, så plutselig ble det stopp.<br />
Etter 6 timers i Skövde hadde jeg en fin treningsuke, men så begynte det å butte i mot. Mest sannsynlig var det pollensesongens ankomst som satte meg ut. Alt av trening ble ett ork og dermed forsvant også bloggelysten.<br />
<br />
I begynnelsen av april var det Holmestrand maraton. Åpnet bevisst alt for hardt for å teste formen litt, det gikk bra til passert halvmaraton deretter ble det tyngre og tyngre. Måtte til og med strekke litt på noen kramper, det skjer ikke ofte med meg. Tiden ble 3:35, faktisk overraskende bra.<br />
<br />
Med manglende overskudd til trening i uka fant jeg ut at jeg måtte få inn langturer så helga etterpå stakk jeg til Stockholm for å løpe 50 miles i TEC. Her gikk det greit i 35 km så fikk jeg vondt i venstre stortå og det ga effekten at hele høyre side ble plaget. Jeg fikk bare småjogget innimellom og de neste 15 km gikk jeg mest og bestemte meg for å bryte etter 50 km. Inne ved runding etter 50 km glemte jeg å bryte og stakk ut på 6. runde og rett etterpå forsvant faktisk smertene og jeg fikk løpt resten av løpet. 9:05 var helt greit og jeg fikk en verdifull treningstur.<br />
<br />
Søndagen etter var det klart for funksjonærløp i Påskemaraton. Jeg og Tom-Rune ruslet oss igjennom på 4:46.<br />
<br />
Deretter ble det lite trening frem mot Hammer Trail 100 miles første helga i mai. Var syk i fjor og måtte gi meg tidlig, nå skulle jeg ha revansje. Også i år var det nydelig vær. Løypa er meget kupert og tidevis meget vakker. Jeg gledet meg og kom fint i gang fra start. Gikk det aller meste av motbakker og bare koste meg. Så rett etter vending etter 33 km så sparket jeg i en stein og rykket til, med det resultatet at jeg forstrakk en muskel på fremsiden av høyre lår. Strekken var ikke veldig vond men gjorde det vanskelig å løpe. Jeg fullførte runde to men med 103 km igjen til mål, måtte jeg innse at det ble en umulighet. Jeg hater å bryte men av og til er det det eneste fornuftige.<br />
<br />
Nytt skadeavbrekk var langt i fra det jeg ønsket meg. En ukes pause viste seg heldigvis å være nok. Nå begynte jeg å bli virkelig bekymret med tanke på treningsgrunnlaget. Bestemte meg for Romerike 50 som neste langtur. Treninga frem til da gikk stort sett inne på tredemølla. Ble ikke lange øktene men fikk inn en god del kvalitet.<br />
<br />
Romerike 50 gikk i strålende vær, litt vel varmt kanskje. I 29 km gikk det veldig greit. Deretter ble det en kamp for å komme meg til mål. 4:53 var så som så.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrFSwRYYTMs82sP2PbFMl8_5hJL_J5wYtL_wFZ2L-9FXmyScTPKTzS1Qiea2-1btCo0sc1viVIw97_nXNAUgd4syWKxANna2rrQ1sfGQOcQSLlwy_ub6BDx2s_aFTmYGTrCxrGk-PeQMF3/s1600/Alfred_Ragnar_Sessvollmoen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrFSwRYYTMs82sP2PbFMl8_5hJL_J5wYtL_wFZ2L-9FXmyScTPKTzS1Qiea2-1btCo0sc1viVIw97_nXNAUgd4syWKxANna2rrQ1sfGQOcQSLlwy_ub6BDx2s_aFTmYGTrCxrGk-PeQMF3/s1600/Alfred_Ragnar_Sessvollmoen.jpg" height="240" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bilde: Kondis.no</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
På dette tidspunktet hadde jeg fullført 2 maraton og 3 ultra. Brutt en ultra etter 58 km. Allikevel hadde jeg en følelse av at sesongen 2014 gikk mot å være mislykket. For moralen min var det nå viktig med ett godt Thy Ultra Trail.<br />
<br />
<br />ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-17700427615988561992014-03-11T16:41:00.002+01:002014-03-11T16:41:33.378+01:00Uke 10 inkludert en tur til Skövde.Uka oppsummert:<br />
<br />
Med ett par netter på hotell og ett ultraløp denne uka så måtte jo bare vekta gå opp.<br />
Treningsfri på tirsdag var ikke planlagt men når man glemmer vesentlige deler av treningsklærne hjemme, så blir det som det blir.<br />
<br />
Skövde 6 timmars ble en test på langtur og ble så som så. I 27 km holdt jeg grei fart uten at det kostet meg all verden men da begynte jeg å kjenne at jeg manglet langturer. Satte ned farten litt og synes det fortsatt gikk rimelig greit. Passerte maraton rett under 3:48 og så for meg ett resultat rett under 65 km. Men en runde etter passering maraton så kjente jeg at muskelen i rumpa som har plaget meg en god stund nå ikke ville være med å løpe mer. Det var bare å kaste inn håndkleet, men siden jeg bare hadde 8 km frem til ett ultra-resultat så var det ikke snakk om å stoppe helt. Gikk og jogget svært sakte til jeg hadde passert 50 km. Det var nå fremdeles over en time igjen av løpet men nå var det ingen fornuftig grunn til å fortsette. En fordel med å slutte av før tiden er at det er varmtvann i dusjen og god plass i garderoben.<br />
<br />
Turene til Skövde er bestandig koselig, masse kjentfolk å hilse på og noen nye bekjentskaper gjøres.<br />
<br />
Etterhvert skal mengden helst opp i 100 km i uken og vekta under 70.<br />
<br />
<table border="0"><tbody>
<tr valign="top"><th align="left" width="100">Dato</th><th align="right" width="100">Vekt</th><th align="right" width="120">Løpt</th></tr>
<tr><td align="left">3. Mars</td><td align="right">75.0 kg</td><td align="right">11.17 km</td></tr>
<tr><td align="left">4. Mars</td><td align="right">74.8 kg</td><td align="right"> km</td></tr>
<tr><td align="left">5. Mars</td><td align="right"> kg</td><td align="right">10.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">6. Mars</td><td align="right">74.8 kg</td><td align="right">12.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">7. Mars</td><td align="right"> 75.2 kg</td><td align="right"> km</td></tr>
<tr><td align="left">8. Mars</td><td align="right"> kg</td><td align="right">51.09 km</td></tr>
<tr><td align="left">9. Mars</td><td align="right">76.3 kg</td><td align="right"> km</td></tr>
<tr><td align="left">Denne uken</td><td align="right"> 1.1 kg</td><td align="right">84.26 km</td></tr>
<tr><td align="left">Hittil i år</td><td align="right">-5.2 kg</td><td align="right">793.78 km</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div>
God trening.</div>
ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-26647553849431189282014-03-03T13:03:00.003+01:002014-03-03T13:03:54.122+01:00Uke 9Uka oppsummert:<br />
<br />
En uke på det jevne. Hadde ett par gode tempoøkter uten å kjenne noe til skaden. Hadde planlagt langtur på søndag, men kroppen var ikke med på det. Lite tilbakeslag på vekta men det skyldes mest unaturlig lav vekt forrige søndag. Nedgangen har stoppet litt opp men det er bare naturlig, er uansett fortsatt langt for skjema der.<br />
<br />
2 måneder igjen til første skikkelige konkurranse. Er etter forholdene godt i rute, nesten skadefri og en kropp som stort sett spiller på lag. Jeg ser mye lysere på det nå enn jeg gjorde ved nyttår.<br />
<br />
Etterhvert skal mengden helst opp i 100 km i uken og vekta under 70.<br />
<br />
<table border="0"><tbody>
<tr valign="top"><th align="left" width="100">Dato</th><th align="right" width="100">Vekt</th><th align="right" width="120">Løpt</th></tr>
<tr><td align="left">24. Februar</td><td align="right">75.5 kg</td><td align="right">15.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">25. Februar</td><td align="right">75.2 kg</td><td align="right">13.41 km</td></tr>
<tr><td align="left">26. Februar</td><td align="right">74.9 kg</td><td align="right">15.09 km</td></tr>
<tr><td align="left">27. Februar</td><td align="right">75.1 kg</td><td align="right">13.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">28. Februar</td><td align="right"> 74.9 kg</td><td align="right">10.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">1. Mars</td><td align="right"> 75.9 kg</td><td align="right">15.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">2. Mars</td><td align="right">75.2 kg</td><td align="right">10.44 km</td></tr>
<tr><td align="left">Denne uken</td><td align="right"> +1.0 kg</td><td align="right">91.94 km</td></tr>
<tr><td align="left">Hittil i år</td><td align="right">-6.3 kg</td><td align="right">709.52 km</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div>
God trening.</div>
ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-87523020967262555662014-02-25T22:07:00.002+01:002014-02-26T09:10:11.148+01:00Uke 8Uka oppsummert:<br />
<br />
Litt småsyk hele uka. Derfor en helt grei ukemengde. Kjenner mindre og mindre til skaden.<br />
Vekta går fremdeles riktig vei selv om søndagsmålingen av forskjellige grunner ikke er helt å stole på :)<br />
<br />
Etterhvert skal mengden helst opp i 100 km i uken og vekta under 70.<br />
<br />
<table border="0"><tbody>
<tr valign="top"><th align="left" width="100">Dato</th><th align="right" width="100">Vekt</th><th align="right" width="120">Løpt</th></tr>
<tr><td align="left">17. Februar</td><td align="right">75.0 kg</td><td align="right">10.55 km</td></tr>
<tr><td align="left">18. Februar</td><td align="right">74.6 kg</td><td align="right">11.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">19. Februar</td><td align="right">75.3 kg</td><td align="right">km</td></tr>
<tr><td align="left">20. Februar</td><td align="right">75.7 kg</td><td align="right">15.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">21. Februar</td><td align="right"> 75.3 kg</td><td align="right">14.01 km</td></tr>
<tr><td align="left">22. Februar</td><td align="right"> 75.3 kg</td><td align="right">22.63 km</td></tr>
<tr><td align="left">23. Februar</td><td align="right">74.2 kg</td><td align="right"> km</td></tr>
<tr><td align="left">Denne uken</td><td align="right"> -1.3 kg</td><td align="right">73,19 km</td></tr>
<tr><td align="left">Hittil i år</td><td align="right">-7.3 kg</td><td align="right">617,58 km</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div>
God trening.</div>
ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-53099695609690686702014-02-16T16:52:00.002+01:002014-02-16T16:52:51.594+01:00Uke 7Uka oppsummert:<br />
<br />
Mye positivt denne uka. Kiloene renner av og en økt med litt tempo gikk veldig greit.<br />
Spiser ganske lite for tiden, det går mest i ostekake! Er stort sett småsulten hele tiden men det plager meg ingenting. Kjenner på noen av øktene at det går tungt med energiunderskudd, men er samtidig klar over at det er god ultratrening.<br />
<br />
En progressiv 10 km på mølla var meget positiv, endte med snittfart på 4:39 uten å kjenne noe til skaden. Kjenner litt til den av og til men det går stadig bedre. Det var deilig å få tatt i litt igjen. Veldig fornøyd med å krype over 100 km også denne uka. Hadde også årets hittil lengste tur med en halvmaraton mens jeg så på herrestafetten.<br />
<br />
Etterhvert skal mengden helst opp i 100 km i uken og vekta under 70.<br />
<br />
<table border="0"><tbody>
<tr valign="top"><th align="left" width="100">Dato</th><th align="right" width="100">Vekt</th><th align="right" width="120">Løpt</th></tr>
<tr><td align="left">10. Februar</td><td align="right">76.9 kg</td><td align="right">14.17 km</td></tr>
<tr><td align="left">11. Februar</td><td align="right">76.2 kg</td><td align="right">12.66 km</td></tr>
<tr><td align="left">12. Februar</td><td align="right">76.2 kg</td><td align="right">15.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">13. Februar</td><td align="right">76.2 kg</td><td align="right">15.12 km</td></tr>
<tr><td align="left">14. Februar</td><td align="right"> 75.9 kg</td><td align="right">12.42 km</td></tr>
<tr><td align="left">15. Februar</td><td align="right"> 75.6 kg</td><td align="right">12.55 km</td></tr>
<tr><td align="left">16. Februar</td><td align="right">75.5 kg</td><td align="right">21.11 km</td></tr>
<tr><td align="left">Denne uken</td><td align="right"> -1.6 kg</td><td align="right">103.03 km</td></tr>
<tr><td align="left">Hittil i år</td><td align="right">-6.0 kg</td><td align="right">544.39 km</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div>
God trening.</div>
ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-41130691126924007542014-02-09T20:15:00.001+01:002014-02-09T20:15:04.150+01:00Uke 6Uka oppsummert:<br />
<br />
Plutselig spratt ukestotalen over 100 km for første gang i år. Ikke planlagt, men desto mer gledelig. Mot slutten av uka kjente jeg stadig mindre til skaden og det var faktisk OK å løpe en og en halv time for første gang på lenge. I ren glede over dette og sportsresultatene på lørdag to jeg en økt nummer to der snittfarten var under 5:00 min/km for første gang på mange måneder.<br />
<br />
Etter hvert skal jeg få sneket inn noen kvalitetsøkter håper jeg. Det går greit å løpe i rolig tempo, men jeg er redd for å stresse skaden ved å løpe fort for tidlig. Men jeg har så lyst å løpe en intervalløkt igjen.<br />
<br />
Økt mengde gjør det også lettere å gå ned i vekt, så alt i alt en meget positiv uke.<br />
<br />
Etterhvert skal mengden helst opp i 100 km i uken og vekta under 70.<br />
<br />
<table border="0"><tbody>
<tr valign="top"><th align="left" width="100">Dato</th><th align="right" width="100">Vekt</th><th align="right" width="120">Løpt</th></tr>
<tr><td align="left">3. Februar</td><td align="right">78.1 kg</td><td align="right">15.42 km</td></tr>
<tr><td align="left">4. Februar</td><td align="right">78.0 kg</td><td align="right">13.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">5. Februar</td><td align="right">77.4 kg</td><td align="right">10.70 km</td></tr>
<tr><td align="left">6. Februar</td><td align="right">77.8 kg</td><td align="right">15.68 km</td></tr>
<tr><td align="left">7. Februar</td><td align="right"> 77.3 kg</td><td align="right">10.68 km</td></tr>
<tr><td align="left">8. Februar</td><td align="right"> 77.7 kg</td><td align="right">17.25 + 6.24 km</td></tr>
<tr><td align="left">9. Februar</td><td align="right">77.1 kg</td><td align="right">18.06 km</td></tr>
<tr><td align="left">Denne uken</td><td align="right"> -1.7 kg</td><td align="right">107.03 km</td></tr>
<tr><td align="left">Hittil i år</td><td align="right">-4.4 kg</td><td align="right">441.36 km</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div>
God trening.</div>
ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-79340621361970609732014-02-02T22:16:00.003+01:002014-02-02T22:16:39.510+01:00Uke 5Uka oppsummert:<br />
<br />
Begynner å bli lei av sakte og kort, men må være tålmodig. Jeg tror det går riktig vei men det er mulig det bare er ønsketenking. Vekta gikk i alle fall riktig vei denne uka og det er jo bra. Første dag i år uten trening var på fredag, men jeg var sliten etter en lang uke. Etter 2 timer med rydding av taket og en god times tur med hunden flatet jeg ut på sofaen. 3 måneder til neste løp, rekker jeg det?<br />
<br />
Etterhvert skal mengden helst opp i 100 km i uken og vekta under 70.<br />
<br />
<table border="0"><tbody>
<tr valign="top"><th align="left" width="100">Dato</th><th align="right" width="100">Vekt</th><th align="right" width="100">Løpt</th></tr>
<tr><td align="left">27. Januar</td><td align="right">79.6 kg</td><td align="right">10.13 km</td></tr>
<tr><td align="left">28. Januar</td><td align="right">79.3 kg</td><td align="right">15.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">29. Januar</td><td align="right">78.3 kg</td><td align="right">12.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">30. Januar</td><td align="right">79.0 kg</td><td align="right">10.57 km</td></tr>
<tr><td align="left">31. Januar</td><td align="right"> 78.6 kg</td><td align="right">0.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">1. Februar</td><td align="right"> 78.0 kg</td><td align="right">13.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">2. Februar</td><td align="right">78.8 kg</td><td align="right">13.71 km</td></tr>
<tr><td align="left">Denne uken</td><td align="right"> -1.8 kg</td><td align="right">74.41 km</td></tr>
<tr><td align="left">Hittil i år</td><td align="right">-2.7 kg</td><td align="right">334.33 km</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div>
God trening.</div>
ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-71493583808459359692014-01-26T21:38:00.003+01:002014-01-26T21:38:44.807+01:00Uke 4Uka oppsummert:<br />
<br />
Klarte å gå opp igjen denne uka også, det får en skikkelig tur på byen fredagen ta skylda for. Det som er positivt er at jeg kjenner mindre og mindre til skaden, og at jeg tross alt klart å øke ukemengden ganske bra.<br />
Nå må det skjerpings til på mat og drikke fronten!<br />
<br />
Etterhvert skal mengden helst opp i 100 km i uken og vekta under 70.<br />
<br />
<table border="0"><tbody>
<tr valign="top"><th align="left" width="100">Dato</th><th align="right" width="100">Vekt</th><th align="right" width="100">Løpt</th></tr>
<tr><td align="left">20. Januar</td><td align="right">79.3 kg</td><td align="right">15.75 km</td></tr>
<tr><td align="left">21. Januar</td><td align="right">79.9 kg</td><td align="right">10.58 km</td></tr>
<tr><td align="left">22. Januar</td><td align="right">79.5 kg</td><td align="right">14.28 km</td></tr>
<tr><td align="left">23. Januar</td><td align="right">78.8 kg</td><td align="right">10.65 km</td></tr>
<tr><td align="left">24. Januar</td><td align="right"> 78.6 kg</td><td align="right">5.57 km</td></tr>
<tr><td align="left">25. Januar</td><td align="right"> 80.0 kg</td><td align="right"> 5.67 km</td></tr>
<tr><td align="left">26. Januar</td><td align="right">80.6 kg</td><td align="right">16.18 km</td></tr>
<tr><td align="left">Denne uken</td><td align="right"> 0.6 kg</td><td align="right">78.68 km</td></tr>
<tr><td align="left">Hittil i år</td><td align="right">-0.9 kg</td><td align="right">259.92 km</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div>
God trening.</div>
ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-36648838809756110562014-01-19T21:20:00.001+01:002014-01-19T21:20:40.096+01:00Uke 3Uka oppsummert:<br />
<br />
Utrolig nok klart jeg å gå opp i vekt denne uka. Gikk vel litt fort til å begynne med, greit å få korrigert litt. 0,5 kg i uka er passe og er det jeg ligger på hittil.<br />
<br />
All løping går fremdeles veldig rolig, men det føles stadig bedre både kondisjonsmessig og med hensyn til skaden.<br />
<br />
Litt snømåking har kommet inn som alternativ trening. Greit nok når jeg kan ta det når det passer meg, men det kjennes at det er uvante muskler i sving.<br />
<br />
Etterhvert skal mengden helst opp i 100 km i uken og vekta under 70.<br />
<br />
<table border="0"><tbody>
<tr valign="top"><th align="left" width="100">Dato</th><th align="right" width="100">Vekt</th><th align="right" width="100">Løpt</th></tr>
<tr><td align="left">13. Januar</td><td align="right">79.1 kg</td><td align="right">9.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">14. Januar</td><td align="right">78.9 kg</td><td align="right">8.10 km</td></tr>
<tr><td align="left">15. Januar</td><td align="right">78.8 kg</td><td align="right">10.22 km</td></tr>
<tr><td align="left">16. Januar</td><td align="right">79.3 kg</td><td align="right">5.35 km</td></tr>
<tr><td align="left">17. Januar</td><td align="right"> 80.0 kg</td><td align="right">10.21 km</td></tr>
<tr><td align="left">18. Januar</td><td align="right"> 80.0 kg</td><td align="right"> 12.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">19. Januar</td><td align="right">80.0 kg</td><td align="right">13.05 km</td></tr>
<tr><td align="left">Denne uken</td><td align="right"> 0.4 kg</td><td align="right">67.93 km</td></tr>
<tr><td align="left">Hittil i år</td><td align="right">-1.5 kg</td><td align="right">181.24 km</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div>
God trening.</div>
ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-23346059004422148262014-01-12T12:59:00.001+01:002014-01-12T12:59:15.282+01:00Uke 2Uka oppsummert:<br />
<br />
Treninga har vært ett ork, men i dag løsna det litt og 14 km var bare kos. Kjente litt i rumpa men det går rette veien.<br />
<br />
Vekta går litt opp og ned, men i sum heldigvis ned. Lever etter regelen om att forutsetningen for enhver diett er å tillate seg å sprekke av og til. Så jeg har hatt en kontrollert sprekk i helga med sjokolade, god mat og rødvin.<br />
<br />
Etterhvert skal mengden helst opp i 100 km i uken og vekta under 70.<br />
<br />
<table border="0"><tbody>
<tr valign="top"><th align="left" width="100">Dato</th><th align="right" width="100">Vekt</th><th align="right" width="100">Løpt</th></tr>
<tr><td align="left">6. Januar</td><td align="right">80.3 kg</td><td align="right">8.52 km</td></tr>
<tr><td align="left">7. Januar</td><td align="right">79.8 kg</td><td align="right">10.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">8. Januar</td><td align="right">79.2 kg</td><td align="right">8.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">9. Januar</td><td align="right">79.3 kg</td><td align="right"> 7.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">10. Januar</td><td align="right"> 79.3 kg</td><td align="right"> 10.25 km</td></tr>
<tr><td align="left">11. Januar</td><td align="right"> 78.8 kg</td><td align="right"> 11.10 km</td></tr>
<tr><td align="left">12. Januar</td><td align="right"> 79.6 kg</td><td align="right"> 14.00 km</td></tr>
<tr><td align="left">Denne uken</td><td align="right">-0.8 kg</td><td align="right">68.87 km</td></tr>
<tr><td align="left">Hittil i år</td><td align="right">-1.9 kg</td><td align="right">113.31 km</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div>
God trening.</div>
ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-67419784965695149002014-01-05T14:35:00.000+01:002014-01-05T14:35:09.530+01:00Uke 1.Uka oppsummert:<br />
<br />
Jeg vil legge ut oppsummering hver uke for å hjelpe meg selv med motivasjonen. Det er tungt å komme i gang igjen, småskadet, småfeit og i dårlig form. Hovedskaden sitter i høyre rumpeballe så vidt jeg kan kjenne, men dette medfører at jo lenger jeg løper jo mer forplanter det seg i resten av beinet og resten av kroppen. Derfor blir turene til å begynne med relativt korte. Jeg vil prøve å løpe hver dag så sant det lar seg gjøre.<br />
<br />
Turene har gått i svært rolig tempo, men har allikevel vært ett ork å gjennomføre. Heldigvis har jeg merket ørliten fremgang i løpet av uken.<br />
<br />
Etterhvert skal mengden helst opp i 100 km i uken og vekta under 70.<br />
<br />
<table border="0"><tbody>
<tr valign="top"><th align="left" width="100">Dato</th><th align="right" width="100">Vekt</th><th align="right" width="100">Løpt</th></tr>
<tr><td align="left">1. Januar </td><td align="right">81.5 kg</td><td align="right">8.82 km</td></tr>
<tr><td align="left">2. Januar </td><td align="right">81.3 kg</td><td align="right">6.40 km</td></tr>
<tr><td align="left">3. Januar </td><td align="right">80.5 kg</td><td align="right">8.35 km</td></tr>
<tr><td align="left">4. Januar </td><td align="right">80.7 kg</td><td align="right">12.37 km</td></tr>
<tr><td align="left">5. Januar </td><td align="right">80.4 kg</td><td align="right">8.50 km</td></tr>
<tr><td align="left">Denne uken</td><td align="right">-1.1 kg</td><td align="right">44.44 km</td></tr>
<tr><td align="left">Hittil i år </td><td align="right">-1.1 kg</td><td align="right">44.44 km</td></tr>
</tbody></table>
<br /><div>
God trening.</div>
ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-74579453854562622132014-01-01T19:30:00.000+01:002014-01-01T19:30:17.755+01:00Løpsplaner for 2014I god tid før 2013 var ferdig så var jeg påmeldt det jeg trenger av løp for 2014. Det blir nok noen maraton og kortere ultra i tillegg som trening.<br />
<br />
Det løpet jeg ble påmeldt først av disse er det som har lagt premissene for resten. Løpet går i månedsskiftet september/oktober og er noe av det sprøeste jeg har funnet på. 661 km langs Tysklands lengste sammenhengende tursti, Goldsteig. 19000 høydemeter på kjøpet og en tidsfrist på 192 timer. Opprinnelig var det 40 plasser og disse ble tatt ganske raskt, de har åpnet for flere påmeldinger og stenger den 31.01.14 dersom det er noen andre som vil være med. Løpets hjemmeside er <a href="http://www.meldelaeufer.de/goldsteig-nonstop-ultralauf-projekt-500/" target="_blank">her.</a><br />
<br />
Så hvordan trener man mot noe sånt? Jeg vet ikke, men herding i for av lange løp høres ikke feil ut for meg. Så derfor blir det først 4 måneder men trening, der også styrketrening blir viktig. Jeg må også ned i vekt igjen. Jeg går alltid opp i perioder med mindre løping. 1. Januar stod vekta på 81.5kg, denne skal helst under 70 før første løp.<br />
<br />
2. Mai braker det løs med Salomon Hammer trail 100 miles på Bornholm, deretter Thy Ultra 100 miles den 7. juni og GAX 100 miles 12. juli. 5 uker mellom hvert av disse løpene og så er det 6 1/2 uke til PTL under UTMB uka. Løpet starter 25. august og er 306 km med 28000 høydemeter sammen med Sharon og Jard. 141 timer er tidslimiten her.<br />
<br />
Håper inderlig at jeg klarer å bli skadefri og klarer å komme meg i den formen jeg trenger for å kunne gjennomføre dette. Det skal uansett bli gøy å prøve.<br />
<br />
God trening og godt nyttår.ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-12639568075247268722013-12-31T21:25:00.002+01:002013-12-31T21:30:23.120+01:00Oppsummering 2013Når jeg begynte med ultraløping var det tre løp som for meg stod frem som de tre å gjøre. Western states 100 miles, Spartathlon og Ultra Trail de Mont Blanc. Med mitt treningsgrunnlag og treningsvilje antok jeg at disse ville være uoppnåelige. Western states 100 miles anså jeg for å være det eneste jeg realistisk sett kunne gjennomføre, og jeg har prøvd ett par ganger å komme med, men det er ikke enkelt. Spartathlon og UTMB anså jeg for ganske uoppnåelige.<br />
<br />
For ett år siden hadde jeg ett øyeblikk av overmot og meldte meg på UTMB siden jeg nå engang hadde nok poeng. Når jeg da for en sjelden gangs skyld var heldig i en loddtrekning fikk jeg lettere panikk, dette måtte jo være alt for tøft for meg. Jeg hadde også klart å melde meg på flere 100 miles løp.<br />
<br />
I 2011 løp jeg 2 100 miles løp og ble ikke avskrekket av distansen, men dette var flate løp. UTMB er med sine 9600 høydemeter ikke flatt! 2012 ble 84 km lengste distanse men jeg hadde ganske mange løp, 22 i tallet.<br />
<br />
Jeg har hatt utrolig mange flotte løpsopplevelser i år men i bakhodet har UTMB vært hele tiden.
Noen høydepunkter underveis:<br />
Thy Marathon i mange minusgrader med selskap av nye og gamle danske venner før, under og etter løpet.
<br />
<br />
Thames Path 100 miles utenfor London i slutten av mars med gjørme og temperatur ned til 9 minus.
<br />
<br />
Hammertrail 100 miles som jeg brøt tidlig på grunn av sykdom, men opplevelsen var allikevel verdt turen.
<br />
<br />
Borås ultra som jeg brøt på grunn av samme sykdom, snakk om å være tullete.<br />
<br />
Så i løpet av 14 dager sprang jeg 103 km i 24 timersløp som trening, helga etterpå halv distanse i Hornindal rundt(38 km, 3000 hm) og tilslutt 3. plass i Xreid Hardangervidda. For første gang begynte jeg å tro på at jeg skulle klare UTMB.<br />
<br />
Videre tok jeg med meg siste Kristins runde og Røde Huset Backyard Ultra før manndomsprøven.<br />
<br />
Så kom UTMB som var hele årets mål. Jeg har skrevet nok om selvet løpet tidligere, men dette var uten tvil årets stoooore høydepunkt. På start skulle jeg nok ønsket at jeg hadde fått trent bedre, men sånn vil det vel alltid være. Det meste gikk veldig bra og det hele ble en opplevelse for livet. Ultraløping handler for min del litt om å teste egne grenser.<br />
<br />
Etter UTMB er jeg imponert over hva kroppen kan klare på relativt moderate treningsmengder, og er sikker på at jeg hittil har vært langt unna grensene for hva kroppen tåler.<br />
<br />
Etter UTMB hadde jeg planer om å gjøre ett godt løp under Winter 100 miles i månedsskiftet november/desember, men det skulle ikke gå helt slik. Jeg hadde mange forskjellige plager og treningen ble så som så. Jeg bestemte meg for å dra på løpet i siste liten og angrer ikke i det hele tatt selv om ting gikk som de gikk. At det går an å påføre seg selv så mye smerte under ett løp, som man vet vil bli verre etterpå hadde jeg ikke trodd. Nok en verdifull erfaring som jeg ikke ville vært foruten.<br />
<br />
At jeg av å til må ta litt telling etter noen løp gjør ingenting, det må man regne med, men du verden for ett maskineri kroppen er.
Jeg er takknemlig og ydmyk for at jeg kan holde på med dette og håper jeg kan fortsette i mange år.<br />
<br />
Takk for 2013, det har vært fantastisk, jeg ser med forventning frem mot 2014!<br />
<br />
God trening.
ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-13719005513518756892013-12-08T23:56:00.003+01:002013-12-08T23:57:48.299+01:00Winter 100Centurion Running er en profesjonell arrangør av ultraløp. Hvordan jeg kom borti dem husker jeg ikke, men i fjor sommer meldte jeg meg på Thames Path som gikk i slutten av mars. Før dette løpet gikk var jeg også påmeldt deres Winter 100 som dette skal handle om. Thames Path ga meg ingen grunn til å bekymre meg for selve arrangementet, det var skikkelig proft gjennomført med deltakernes sikkerhet i høysetet.<br />
<br />
Med tre måneder mellom UTMB og Winter 100 regnet jeg med at jeg skulle få inn en god treningsperiode før løpet. Det skulle ikke gå helt sånn, og årsaken er vel ganske lett å peke på. Det har vel rett og slett blitt litt mye de to siste årene. Hvilte godt før Oslo maraton der jeg løp som fartsholder. Det gikk veldig greit og de neste ukene fikk jeg inn endel god trening. Så ville ikke kroppen være med mer. På en liten rusletur med bikkja kjente jeg at noe skjedde i ryggen. Det ble stadig verre og snart fikk jeg ikke sove om natta da hver bevegelse vekte meg. Gå og faktisk løpe lett gikk fint.<br />
<br />
Jeg prøvde meg på maraton både i Fredrikstad og på Jessheim og begge plasser kom problemene etter ca. 25 km. Jeg var hos lege som mente det sannsynligvis var muskulært og mente det ville være ufarlig å prøve på 100 miles løp men han han ville på ingen måte garantere for at den ville holde hele distansen.<br />
<br />
Jeg var veldig i tvil om jeg skulle dra og ventet i det lengste med å bestille reisen. Mandag før løpet bestemte jeg meg for å dra og nå var det bare Ryanair til Stansted som var mulig alternativ. Tog til Strealtley fra Stansted er litt kronglete med ett par tre bytter, men det måtte vel gå. Med overnatting på ungdomsherberge til 130 kroner natta bestemte jeg meg for å ha god tid både før og etter løpet og la opp til å reise bortover på torsdag og hjem igjen tirsdagen etter.<br />
<br />
Turen bortover gikk greit, men jeg hadde glemt å memorere veien jeg skulle gå fra jernbanestasjonen til herberget. Jeg visste hvilken retning jeg skulle gå men ble litt skeptisk når den første jeg spurte om veien ikke kjente til herberget. Jeg skulle forbi startområdet så jeg fikk ihvertfall fortalt veien dit. Neste person jeg spurte visste veien og snart var jeg innlosjert.<br />
<br />
Morgenen etter var det start i ett av de særeste ultraløpene jeg vet om; Piece of String. Bare ett par av arrangørene kjenner løypa på forhånd. For løperne er ingenting kjent, ikke distansen, ikke hvor langt det er til neste sjekkpunkt, ikke hva tidsfristene er på de forskjellige sjekkpunktene. Bare løp i den retningen til vi sier noe annet. Fra start var det denne gangen 100 meter til første servicestasjon som var en minibuss som kjørte dem 2 timer avgårde. Det var en tøff og spent gjeng på start. To kom til mål etter noe som viste seg å bli ett løp på 130 miles.<br />
<br />
Noen av tøffingene før start.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVVFD9XCilOG8d_S6NWJ8L_ChRK1E7qfWifCfFS1VEgi7N0VdzahmTLp5xwmsf0EzDhoJQM-9rQDVVQRIenT7zUhMEU_Kre4uBr_lhm1FGNmXf7iRZS_IMnx_YMDJ1JF7BjIYXWJ-e2qEt/s1600/bilde+(3).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVVFD9XCilOG8d_S6NWJ8L_ChRK1E7qfWifCfFS1VEgi7N0VdzahmTLp5xwmsf0EzDhoJQM-9rQDVVQRIenT7zUhMEU_Kre4uBr_lhm1FGNmXf7iRZS_IMnx_YMDJ1JF7BjIYXWJ-e2qEt/s1600/bilde+(3).JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Jeg brukte dagen på å klargjøre utstyret, rusle rundt i området og gjorde meg litt kjent der. Fikk spist godt og masse og hilste litt på andre løpere.<br />
<br />
Løpet startet kl. 10 så jeg hadde god tid på morgenen. Spiste en solid frokost, først en skikkelig porsjon havregryn før jeg fikk meg en engelsk frokost. 300 meter å gå til start og jeg var på plass en time før for registrering.<br />
<br />
Løpet består av 4 forskjellige ut-inn løyper. Først nordover langs Thames path, så østover langs Ridgeway trails, vestover langs Ridgway trails og til slutt sørover langs Thames Path.<br />
<br />
Klar til start:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjVGGBCvA6I9mBdDxPch9ELzKHem21J5ZmKeBdwknlghAK77xh6PFZi_nbB2Fhprq0LhCHg7vwh5BNAj2KANom2_xo4ic3K8fQey2Qkd5fE8ETG8RLnVyarApvJlwpvOhTTLyQmUmCqzTj/s1600/DSC00140.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjVGGBCvA6I9mBdDxPch9ELzKHem21J5ZmKeBdwknlghAK77xh6PFZi_nbB2Fhprq0LhCHg7vwh5BNAj2KANom2_xo4ic3K8fQey2Qkd5fE8ETG8RLnVyarApvJlwpvOhTTLyQmUmCqzTj/s1600/DSC00140.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
Jeg hadde på meg en ny sekk fra Berg outdoor som har ett avtakbart magebelte som jeg prøvde.<br />
<br />
Ved start var det rundt 5C og oppholdsvær, det var meldt samme værtype utover med minusgrader til natten.<br />
<br />
Jeg trodde jeg hadde plassert meg strategisk bakerst i feltet, bare for å oppdage at jeg stod helt fremst blant racerne. Vel, det spilte ingen rolle for det var god plass for alle som ville forbi til å komme seg forbi.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbdZve750_3RYHbrcynZgxp4oWefiaeaEOW2G4ldFWc6I7QpjE7DOqkvUgMX6WJRyHUOVWVuiZTCaoOTJlXT2eJXtr1qm9NsgnJU9DMKVroVxCpHcExETfGMc91h1nHjSxCOV1wJP3aSzC/s1600/w1002013_04.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbdZve750_3RYHbrcynZgxp4oWefiaeaEOW2G4ldFWc6I7QpjE7DOqkvUgMX6WJRyHUOVWVuiZTCaoOTJlXT2eJXtr1qm9NsgnJU9DMKVroVxCpHcExETfGMc91h1nHjSxCOV1wJP3aSzC/s1600/w1002013_04.jpg" height="183" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Plutselig snudde alle seg og jeg var i første linje.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Jeg la ut i 6 blank fart og koste meg frem til vending, relativt flatt og på en kombinasjon av sti,gress,grus og asflat. Møtte lederen veldig tidlig synes jeg og regnet ut at han hadde gått ut i en fart til 13 timer, wow.<br />
<br />
Etter 25 kilometer begynte det å komme varierende smerter i beina og ryggen, i tillegg følte jeg meg litt kvalm. Frem til 35km synes jeg hadde jeg mange negative tanker men hadde bestemt meg for at jeg skulle i hvert fall prøve å komme meg i mål om jeg så måtte gå resten. Med 30 timers tidsgrense ville jeg ha 26 igjen på de siste 120. Jeg bestemte meg for å droppe magebeltet da det lå litt vondt til mot de stedene av rygge jeg hadde vondt. Første av de fire ut-inn løypene viste seg å være 38 km og jeg var inne på litt under 4 timer. Fikk koblet fra magebeltet og spiste litt før jeg dro ut på strekk 2.<br />
<br />
Jeg fikk høre av de lokalkjente at vi nå skulle inn i skogen og at det skulle bli mer bakker. Fikk også en advarsel om å virkelig passe beina mine når vi skulle løpe ned igjennom skogen på tilbaketuren, og på turen oppover så jeg hvorfor. Mengder av løv som dekte røtter og kaninhull. Jeg innså også at det kom til å være mørkt når vi kom tilbake hit.<br />
<br />
Det hjalp å få av magebeltet og jeg følte meg bedre. Begynte igjen å få troa på at jeg skulle komme meg under 24 timer allikevel. Det gikk jevnt og trutt oppover i 4-5 km, ikke veldig bratt men nok til at det var legitimt å gå. Ved vending var det på tide å ta på hodelykt, fjorten og en halv time i mørket ventet.<br />
<br />
Det gikk som det måtte gå, halvveis nede lå jeg plutselig å svømte i løvet. Slo meg ikke noe særlig. Videre nedover hadde jeg ett par nesten fall og de gjorde nesten mer vondt da jeg i anstrengelsene for holde meg oppreist hold på å provosere frem både strekk og kramper.<br />
<br />
Vel nede fra bakkene og ute av skogen var det ett asfaltparti. På turen ut hadde jeg lagt merke til 2 fartshumper jeg skulle over. Sånne umerkede humper er lette å snuble i, særlig i mørket. Godt fornøyd med å ha passert begge to trygt, så holder jeg på å snuble i en tredje. Hmmm, den skulle ikke være der, noe er galt. Fortsetter 20 meter til og ser at jeg har løpt feil, det er ikke snakk om mange meterne og når jeg snur tenker jeg at må huske den ekstra dumpen på returen. Noen få sekunder senere ligger jeg på snørra i asfalten. Hvordan er det mulig å ha så kort fokuseringsevne? Konstanterer at jeg er nogenlunde hel, kun litt blod på hendene, mest irritert over hvordan i huleste jeg kunne være så @£$%¤ glemsk.<br />
<br />
Andre ut-inn strekket er på nøyaktig 40 km og har gått på litt over 5 timer. Jeg bytter til tørre klær på overkroppen. Bytter klokke for å ha batteri nok og smører meg ekstra i skrittet da jeg bekymringsfullt nok har begynt å kjenne litt irritasjon der.<br />
<br />
Ut på tredje-strekket var jeg ved godt mot. Vi startet med 5 km motbakke, ikke bratt, men igjen nok til å kunne gå. På flatene og nedover hadde jeg grei fart enda.<br />
<br />
De har lagt opp til en servicestasjon underveis på hvert strekk og en ved vending. Så i snitt hver 10. km. Denne kom etter neste 14, jeg hadde visst det om jeg hadde lest infoen ordentlig men det hadde jeg selvfølgelig ikke. Det var ikke at jeg hadde behov for det, men ønsket det lille avbrekket som en slik stasjon er velkommen. Alle servicestasjonene var for øvrig meget godt utstyrt både med mat og drikke og fulle av folk som stod klar til å lystre ditt minste vink.<br />
<br />
Ikke lenge etter servicestasjonen hadde jeg mitt tredje fall, og det mest kritiske. Jeg er ikke sikker på hva jeg snubla i men resultatet var at jeg kjørte høyre kne rett i en spiss stein. Det gjorde vondt. Fra erfaring vet jeg at nå er det bare å komme seg i bevegelse igjen så fort som mulig. De første km gikk det kun å gå, deretter kom jeg gradvis igang med mer løping. Puh.<br />
<br />
På turen tilbake klarer jeg å gå glipp av en venstresving og fortsatte rett frem langs hovedveien. Av en eller annen grunn blir jeg mistenksom etter noen hundre meter og fisker frem GPS-en der jeg har kart og spor lagret. Veldig greit å få mistanken bekreftet så enkelt og hurtig. Jeg tapte ikke mange minuttene og det er mest irritasjonen over å ikke ha fulgt med som er verst.<br />
<br />
Ca. 6 timer på disse 41 km. Helt greit og nå har jeg 9 timer på siste strekket som skulle vise seg å bli over en full maraton.<br />
<br />
Plagene i skrittet blir verre og manglende trening begynner å gjøre seg gjeldende. Fordelen er at med såpass lav fart holder jeg meg tørr og fin og har det varmt og godt selv om vi får minusgrader utpå natta. Ikke lenge etter at jeg har lagt ut på siste strekket kjenner jeg at en betennelse er på gang foran på leggen. Av og til stikker det skikkelig til men stort sett murrer og syder det. Det tar i alle fall fokus litt vekk fra problemområdet i skrittet.<br />
<br />
Alle strekkene var oppgitt til å være 12.5 miles(ca. 20.1 km) hver vei. Det var særdeles tungt å nå passere 20 km og ikke se snurten av vendinga. Først etter 21.5 km kom den, aldri har en og en halv ekstra km føltes så langt. Totaldistansen stemte dermed veldig godt til slutt, men det er noe med å vite. Syntes jeg hadde møtt svært mange løpere på turen ut og det stemte jo forsåvidt når jeg kom på at mange hadde fått selskap av en Pacer. Tre og en halv time ut og nå ville jeg bare i mål. Det gikk sakte, fryktelig sakte syntes jeg. Det ble bedre og bedre å møte løpere som var bak meg i løypa og se at de hadde det minst like vondt som meg og hadde mye lenger til de var i mål. Barnslig, ikke sant. Følelsen av å "se" mål gjorde at jeg fikk stadig litt større fart de siste kilometerne. Det var bare å begynne å grue seg til dusjen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjf-nwxfvUPL5xtrkYXn76wj9TFBeg-dgvoUGJ-zwIjzphJSwgivboKGl9lNmLv_F479ZXLETl6vfXOZgswpvgJPDpSqAizF-n4BcrkhWkoQM8x2vbn0YewVflFDcupjepiFa6qliVli-6j/s1600/DSC00142.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjf-nwxfvUPL5xtrkYXn76wj9TFBeg-dgvoUGJ-zwIjzphJSwgivboKGl9lNmLv_F479ZXLETl6vfXOZgswpvgJPDpSqAizF-n4BcrkhWkoQM8x2vbn0YewVflFDcupjepiFa6qliVli-6j/s1600/DSC00142.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
Lykkelig i mål med beltespenna. 22:06:43 ble tiden som jeg etter omstendighetene er fornøyd med. Er en såpass lett løype at under disse forholdene burde jeg kunne komme greit under 20 timer. Det får bli en annen gang.<br />
<br />
Dusjen ble ikke så ille som fryktet, og jeg fikk sovet noen timer etterhvert. Jeg stod opp for å få spist middag og nå gjorde leggen min sykt vondt. Etter middag ble jeg sittende på puben og tylle i meg sovemedisin i form av whiskey. Fryktelig glad for at jeg bare kunne ligge på ryggen hele neste dag.<br />
<br />
Mandagen kom og selv om jeg bare lå på ryggen og kun var oppe for å spise så ble ikke leggen bedre. Jeg begynte virkelig å grue for hjemreisen. Jeg måtte ta ett tog kl. 5:28 tirsdag morgen og fant ut at det var ingen Taxi-tjeneste å stole på på den tiden av døgnet. Så litt over en km måtte jeg gå til jernbanestasjonen med en tung bag på ryggen og en trillekoffert. I tillegg ventet to togbytter. Jeg pakket alt ferdig og satte klokka på 4. Satset på å stå opp, få i meg litt smertestillende og så vente litt før jeg gikk.<br />
<br />
Klokka fire stod jeg opp, fikk på meg klærne i mørket(sov jo på 6 mannsrom og ville ikke vekke de andre.). Kom meg ut av rommet greit og skulle bare en tur på do. Det begynte nå å gjøre virkelig vondt. En meter fra doskåla var det stopp, jeg klarte ikke å løfte noen av beina. Det var nyss før jeg begynte å gråte. Jeg kom meg ikke av flekken og hadde over en kilometer å gå til toget. Mens jeg stod der tok jeg Ibux og Paracet, antagelig litt over anbefalt dose. Klarte å tvinge meg den siste meteren til toalettet og fikk gjort det jeg måtte. Jeg har aldri i noe løp vært så fortvilet som jeg var nå. Jeg var ute av huset 20 minutter etter at jeg stod opp og alt jeg hadde gjort var å kle på meg og å tisse!<br />
<br />
Jeg begynte å gå og etterhvert virket tablettene. Kun 40 minutter brukte jeg på turen til jernbanestasjonen og har aldri før vært så lykkelig over å måtte vente en halv time på toget. Resten av turen hjem gikk om ikke smertefritt så veldig greit.<br />
<br />
Dette må høres helt forferdelig ut. Bare en masse negativt. Det negative er så lett å ta tak i, det er på en måte helt konkrete hendelser. Alt det positive som i mangfold veier opp for dette er ikke så lett å beskrive. Det er turen, treningen frem til løpet, nye steder å se, nye folk å bli kjent med, kjenne at kroppen fungerer, storslåtte naturopplevelser og den gode følelsen av å ha nådd et mål. Sikkert mange andre ting som jeg ikke kommer på nå men som gjør det hele verdt det. Smertene og problemene blir etterhvert borte og da er det alt det gode som står igjen. Jeg føler meg veldig priviligert som kan holde på med dette.<br />
<br />
God trening.<br />
<br />
<br />ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-86154341964483114152013-10-03T17:38:00.001+02:002013-10-17T11:34:54.570+02:00Ultra Trail du Mont Blanc. 6. og siste del. Champex-Lac - ChamonixUt fra servicestasjonen løper vi igjennom Champex-Lac som ligger svært idyllisk til:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjizuO3yuIa_lOfLMe3kYE27A6QyMBGG-ViFA7fuvk2oJwvCZwxkbIhM3m51Xeh-KQvRPNss-rqdFUjZF49IJbkHDrkYq-rw9Y-OFsml8_yr-KlA1LGvSVU1YC2bPctbWFClxYr63CLztHx/s1600/1321566275_1946923346BI.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjizuO3yuIa_lOfLMe3kYE27A6QyMBGG-ViFA7fuvk2oJwvCZwxkbIhM3m51Xeh-KQvRPNss-rqdFUjZF49IJbkHDrkYq-rw9Y-OFsml8_yr-KlA1LGvSVU1YC2bPctbWFClxYr63CLztHx/s320/1321566275_1946923346BI.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Vi løper langs vannet, været er vidunderlig og det er rett og slett vakkert. Jeg har nå 46 km igjen og vi har igjen noe som på høydeprofilen ser ut som tre humper. Alle disse humpene bringer oss opp til over 2000 meters høyde og jeg har samlet 2700 høydemeter igjen å forsere.<br />
<br />
Høydeprofilen jeg fikk ut av klokka mi stemmer mer med hvordan det føltes.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhrr4ftFFSQDde1LIyfstrPPiysD9Gz_jiF0wyWcN4QPdnWM6kaf3Om3K09WrDs0l88C6nco3kctQuOoE6DbApkYznl2aHZGQPy43x1pqjWqUSjJ8dJ1zrevn4cq4GQzUaENn8ch4CXRdU/s1600/Skjermbilde2.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="136" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhrr4ftFFSQDde1LIyfstrPPiysD9Gz_jiF0wyWcN4QPdnWM6kaf3Om3K09WrDs0l88C6nco3kctQuOoE6DbApkYznl2aHZGQPy43x1pqjWqUSjJ8dJ1zrevn4cq4GQzUaENn8ch4CXRdU/s320/Skjermbilde2.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Dette er det jeg har igjen nå. Først litt småkupert nedover så begynner moroa. Den første bakken her husker jeg ikke så veldig mye av. Når vi nærmer oss toppen og det har begynt å flate litt ut så ser jeg noe som ser ut som ett diskotek litt lenger opp. Jeg stusser litt men i det vi kommer nærmere så ser jeg at det er ett sjekkpunkt. Dette er Bovine og skulle egentlig være en drikkestasjon men den ble avlyst rett før løpet startet. En gjeng med frivillige holder til der og de ser ut til å ha det svært koselig med masse lys i forskjellige farger, bål og nok også litt god drikke. Noen løpere tar seg en pause og setter seg ned sammen med dem. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Litt lenger oppe hører jeg kubjeller og kan skimte noen kyr. Jeg tenker ikke mer på dette men har fokus på hvor jeg setter beina. Det er helt mørkt. Jeg ser opp og ser noe av det skumleste jeg noen gang har sett. I lyset fra hodelykta ser jeg bare det røde i øynene på en svær ku og kan skimte omrisset av hodet med noen svære horn. I det lille sekundet før jeg koblet synet sammen med at det var kyr i området gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Jeg hadde noen løpere 50 meter foran meg, de ble nå raskt tatt igjen. Føltes tryggest slik.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Rett etterpå står det to menn ved en port og jeg skjønte etterpå at dette var toppunktet her. En port med ferist. Nå begynner nedstigningen til Trient. Til å begynne med går det greit . Så gjør mangelen på søvn seg gjeldene. Jeg begynner å hallusinere og blir veldig svimmel. Hallusineringen har jeg jo hørt fra andre at vil komme men trodde jo ikke det skulle skje meg. Jeg var jo klar over hva som skjedde men det var umulig å slå det av. Det er ganske bratt nedover på teknisk sti og nå er stavene gode å ha. De gir en følelse av ekstra sikkerhet. Vi er heldigvis ikke nær noen stup i dette partiet. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det går fryktelig sakte nedover og jeg setter meg ned med jevne mellomrom for mikropowernaps. Løpere som passerer meg er høflige og spør om det er noe galt, men det de oppnår er å forstyrre pausen min. Heldigvis har jeg kledd meg for natta og har ingen problemer med å holde varmen selv når jeg tar disse pausene. Jeg skjønner at jeg må ha en blund i Trient. Når jeg langt om lenge kommer ned til Trient får jeg med meg at toalettene faktisk er 100 meter fra serviceteltet, men man passerer disse både på vei inn og ut. Det var vel eneste gangen jeg så hvor toalettene var og da var jeg trøtt som en dupp.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Inne i serviceteltet finner jeg ett ledig bord, setter meg ned og legger hodet på bordplata og sovner umiddelbart. Jeg hadde ikke ofret en tanke på vekking og hadde ikke mye kontroll på klokka på denne tida. Jeg våknet etter en stund og følte meg bedre. Trodde jeg hadde sovet i nesten 2 timer, men når jeg ser på tidspunktene jeg sjekket inn og ut så kan ikke luren min vært lenger enn 30-40 minutter. Jeg får i meg standard maten min, buljong, nudler og brød. Tok også noen biter med feit pølse. I tillegg bøtter jeg i meg kaffe med sukker. Normalt liker jeg ikke sjokolade under løp, det blir for tørt. Av en eller annen grunn tok jeg en bit av noe som så ut som og smakte som kokesjokolade, og det var utrolig godt. Jeg tror jeg fikk i meg en hel plate av denne sorten. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg er nå i vesentlig bedre form enn jeg var i når jeg kom inn på stasjonen. Ikke minst er svimmelheten nå borte.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Oppe på Bovine var jeg så høyt på resultatlisten som jeg klarte å komme. Her var jeg nummer 664. Problemene mine har sendt meg nedover lista og resten av løpet vaker jeg rundt nummer 700.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Stigningen opp til Catogne husker jeg ingenting av. 3,6 km med en gjennomsnittlig stigning på 21% tilsier at det her var mye jobbing. Heldigvis gikk det greit her og jeg var ikke plaget med svimmelhet. Sjekkpunktet her var ett lite stykke ned på andre siden og lå flott til i en sving i løypa. Like etterpå sprang vi langs en kant og jeg hørte en elv langt der nede men når jeg prøvde å lyse ned for å se den så var det for langt for lykta mi.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Underveis ned til Vallorcine så kommer vi inn i Frankrike. Her er ett parti på skogsbilvei og jeg blir forbikjørt av en bil. Litt lenger ned står bilen parkert og ved siden av ligger en løper på en båre. Det er nok folk der så jeg blander meg ikke inn, men det var litt ekkelt. Har lurt litt på hva som har skjedd og om det går bra med vedkommende.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
3-400 høydemeter før vi er nede i Vallorcine hører jeg speaker klart og tydelig. Klokka er halv tre om natta og lurte litt på det der. Nevnte for en medløper at det kunne ikke være noen der som fikk sove og han svarte at ingen ville sove, alle var på servicestasjonen eller deromkring. Det stemte nok. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Rett før jeg var nede holdt jeg på og ramle og støttet meg til staven. Den er en teleskopstav og var nok ikke strammet godt nok for når jeg la hele tyngda mi på den seg den sammen til ca 30 cm lengde. Men den sparte meg for en tur på rattataen. Det gikk greit å skru den ut igjen etterpå. En løper spør om det gikk bra og jeg svarer på norsk. Dette skjedde flere ganger de siste timene. Jeg hører selv at jeg prater på feil språk og må virkelig konsentrere meg for å slå over på engelsk.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Vel nede i Vallorcine var humøret på topp og jeg så fram til å komme meg i mål. Spiste godt og fikk fylt opp flaskene. Jeg så at jeg hadde gode muligheter for å komme under 40 timer om jeg står på litt så jeg skynder meg.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Like utenfor stasjonen har de fyrt opp ett stort bål like ved løypa. Vindretningen ble litt feil og ett gnistregn kommer mot meg. Jeg løper så langt unna som mulig for å spare jakken min.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
De første par-tre km går ikke alt for bratt oppover og jeg går det jeg klarer. Det er uansett for bratt til å løpe så sent i løpet. Blir allikevel forbigått av en som holdt stor fart. Han var den eneste som gikk forbi i denne stigninga.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Etter et lite parti på vei begynner den virkelige bakken. Jeg går på med det jeg har av krefter og hører at det piper når jeg drar pusten. I bakkene har jeg stort sett klokka bare til å vise hvor høyt jeg er. Det går sakte men sikkert oppover. Passerer stadig løpere. Jeg husker at jeg var virkelig imponert over hva kroppen kan klare. Det bratteste partiet her er 2,5 km med en gjennomsnittlig stigning på 24,5%. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Omsider flatet det litt ut og vi var over i mer vanlig fjellterreng, men i mørket betydde det mer udefinerte stier og fokus var å gå fra merkepinne til merkepinne. Vi skal bort og opp litt til før vi begynner nedstigningen til Chamonix. Jeg synes det går en evighet før jeg sjekker inn på La Tête aux vents. Å fryd og glede, bare nedover igjen.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Gleden skulle ikke vare lenge. Jeg har så vidt startet nedover når svimmelheten og hallusinasjonene setter inn igjen. Det skjer på ett av de verste stedene i løypa som det kunne skje på. Her er det meget ulendt fjellterreng og til tider bratt. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
For de som lurer på disse hallusinasjonene og hva det er, så er det enkelt forklart ved at hjernen er overtrøtt og tar snarveier i prosessering av synsinntrykkene. Ett par hvite steiner på stien ble på 20 meters avstand til to innbydende solsenger. Litt artig først men det blir fort bare irriterende.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg måtte pent ta tiden til hjelp, sakte og forsiktig gikk det fremover. Det begynte å bli lyst og det gjorde det lettere. En kar passerte meg og pekte på Mont Blanc; vakkert ikke sant, sa han. Jeg kunne jo ikke være uenig. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Stavene hjalp meg litt men jeg måtte holde fokus på å ikke sette de rett på steingrunn, da kan de fort gli. Jeg så virkelig frem til å komme til La Flègére. Siste drikkestasjon før mål. Jeg sjanglet meg inn i teltet og bort til nærmeste stol. En dame kom bort til meg å spurte hva som var galt og om jeg ville ha noe. Jeg sa jeg var svimmel og ville gjerne ha litt kaffe. Og kaffe fikk jeg. Ikke en kopp, men en hel suppetallerken full. Med masse sukker. Så der satt jeg og drakk kaffe og synes synd på meg selv mens en jevn strøm av løpere passerte igjennom teltet. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Kaffen gikk ned og jeg innså at jeg kom meg ikke til mål ved å bli sittende der. Jeg lusket ut av teltet og oppdaget at svimmelheten var borte igjen. Kastet ett blikk på klokka og innså at 40 timer fremdeles var innen rekkevidde. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijLkP4u8ey1Ar8FXCTIMDSNXu0sLAgk8RbfgUkYSTjySLnonxbt4QAu3u-ayaMqHzu5RMLCE-9uifTtp7VdxT1RLqRNKgwaIeOxMRDOxY8vdAh-C7U5Kt1pGv1YVJrwztfIqcncliabNBm/s1600/plan-brevent-flegere-2013.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="199" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijLkP4u8ey1Ar8FXCTIMDSNXu0sLAgk8RbfgUkYSTjySLnonxbt4QAu3u-ayaMqHzu5RMLCE-9uifTtp7VdxT1RLqRNKgwaIeOxMRDOxY8vdAh-C7U5Kt1pGv1YVJrwztfIqcncliabNBm/s320/plan-brevent-flegere-2013.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Trasen ned til Chamonix fulgte den røde streken merket 9. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Nå kastet jeg meg utfor det jeg var god for. Atter en gang var det min tur til å passere løpere. Jeg ga på det jeg hadde, noe som sannsynligvis ikke var så mye. Første del gikk på ikke alt for teknisk vanskelig stier før siste halvdel gikk på grusvei. Vi hadde en plass der det var rett bergvegg både ovenfor og nedenfor stien som her var ca en meter bred. Her valgte jeg å gå litt forsiktig. Dette var kanskje 20-30 meter langt.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Som ultraløper har man jo lært å gå i motbakker. På dette tidspunktet i løpet var det ikke lenge det skulle være flatt før det ble definert som motbakke. På slutten var selv nedoverbakke ett ork.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Til slutt var Chamonix der og den siste kilometeren gikk på asfalt nede i byen. Jeg passet på å gå ett stykke slik at jeg kunne løpe når jeg nærmet meg mål og det var antakelig at noen kunne se meg.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzmNaCkhGckZeVogshN77212GSVWUgDYBSmIUFA-DfNVsUddeEGc_NuM0oC_9haVmQ3KA4Sb3SygxoyEsyddwXreNuQoUBqWJlMlyVI2MKHtLsu_EFJOOPEKhw4LpxIJhTzm9o2f5N06vP/s1600/SAM_1515.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzmNaCkhGckZeVogshN77212GSVWUgDYBSmIUFA-DfNVsUddeEGc_NuM0oC_9haVmQ3KA4Sb3SygxoyEsyddwXreNuQoUBqWJlMlyVI2MKHtLsu_EFJOOPEKhw4LpxIJhTzm9o2f5N06vP/s320/SAM_1515.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Her har jeg enda ikke oppdaget Geir og Sharon som venter på meg utenfor hotellet 3-400 meter fra mål. Det var med blandede følelser at jeg så at Geir var der, jeg håpet jo at han skulle slite bak meg i løypa og dette betydde at han hadde brutt. Klokka er nå 8 på morgenen og jeg er rimelig glad for at det hele straks er over. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDhn0HJKsavw8vD9B9ctKHaHa2GhkUXq9f97cJpbRRgkc4Yg3AlneD0KgCERn9NG6_mOZ-MeDf8Ht2cqSD8q8vskex4wD4U2yVe-rtE038xozQcEpTUOCChcsTiNxIgQUyApvzT8Wn2wtP/s1600/1239143_10151539102181793_273372934_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDhn0HJKsavw8vD9B9ctKHaHa2GhkUXq9f97cJpbRRgkc4Yg3AlneD0KgCERn9NG6_mOZ-MeDf8Ht2cqSD8q8vskex4wD4U2yVe-rtE038xozQcEpTUOCChcsTiNxIgQUyApvzT8Wn2wtP/s320/1239143_10151539102181793_273372934_o.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Endelig!!! 39 timer 32 minutter og 21 sekunder etter at startskuddet gikk er jeg endelig i mål.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Sharon tok flere bilder av meg i målområdet og dette betyr litt ekstra for meg:</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizDhC45-_K-PiGD-2V-adw_vcksOsdrqcPeUbv2PBKXHVaBoHaY7DjMGJxztF11pApPILdc7k2VSSGYfWxKStspgxfC9oU-V4bJBmkoiuk3yTuYQkhNtbgPGhwUImvx9OumcVO0ZERYtnL/s1600/812594_10151539101481793_1586282985_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizDhC45-_K-PiGD-2V-adw_vcksOsdrqcPeUbv2PBKXHVaBoHaY7DjMGJxztF11pApPILdc7k2VSSGYfWxKStspgxfC9oU-V4bJBmkoiuk3yTuYQkhNtbgPGhwUImvx9OumcVO0ZERYtnL/s320/812594_10151539101481793_1586282985_o.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg hadde ikke noe behov for å henge over stavene fordi at jeg var sliten. Dette var 5 sekunder for meg selv der hele kroppen jubler.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Vi ble raskt geleidet ut av målområdet, jeg fikk en lapp som jeg måtte ha med for å hente ut depositumet og jeg fikk finisher-vesten. Så var det bare å rusle tilbake til hotellet. Greit at det bare 100 meter dit.(At det var 3-400 meter til mål når jeg passerte hotellet er fordi løypa gjør en liten omvei før mål.)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Geir gikk for å spise frokost og hente dropbagene og depoitumene, mens jeg tok ett bad og skulle sove. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Etter å ha koset meg lenge i badet skjønte jeg at det å få sove med en gang var umulig så jeg ringte Geir for å høre hvor han var. Han satt fremdeles i frokostsalen og jeg skyndte meg ned for å spise sammen med han.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det gjorde godt med en solid frokost nå.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhA2JOXN26hhiQHNz6fiyRxC1fbvqfTSAcjgoCRdK5-KSWRGfym6U7-zK93SZa6tGr7v3AtiwvPj3aIg-M9J3Hq4ST51Jvt5WY5_NqB3bkQOzDkMiKpOrmCo6LZyZqzzkVL4apOSvuGRQLM/s1600/1237590_10151847243413608_28943026_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhA2JOXN26hhiQHNz6fiyRxC1fbvqfTSAcjgoCRdK5-KSWRGfym6U7-zK93SZa6tGr7v3AtiwvPj3aIg-M9J3Hq4ST51Jvt5WY5_NqB3bkQOzDkMiKpOrmCo6LZyZqzzkVL4apOSvuGRQLM/s320/1237590_10151847243413608_28943026_n.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg ser vel ikke så rent lite stolt og fornøyd ut her? Dette er under frokosten med finisher-vesten på. Etterpå gikk vi ut i sola og tok oss en pils. Enda har ikke klokka blitt 10 på formiddagen. Sjelden har en pils smakt bedre og sjelden har den gjort meg mer trøtt. Etter pilsen var det rett i seng og nå var det ingen problemer med å få sove. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Kvelden etterpå tilbrakte vi sammen med Mona og Einar på ett mikrobryggeri der vi spiste god mat og prøvde mye forskjellig øl. En perfekt avslutning på oppholdet i Chamonix selv om jeg muligens ikke var på mitt mest sosiale hele kvelden.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
--------</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Hvordan gikk det å debutere med staver? Fra jeg tok dem frem til jeg var i mål hadde jeg dem i hendene enten jeg brukte dem eller ikke. Jeg er glad jeg hadde dem med. De tiden jeg ikke brukte hansker ble jeg av og til fryktelig varm inne i hendene og jeg varierte veldig på hvordan jeg holdt dem for å unngå blemmer og sår. I frykt for å overbelaste diverse muskler jeg ikke har brukt noe særlig før turde jeg ikke bruke dem alt for aktivt oppover(bortsett fra siste bakken da jeg ga alt). Jeg turde heller ikke stole nok på dem nedover, noe som også skyldes mangel på trening i bruk av staver. Uansett er jeg veldig glad for at jeg tok dem med, jeg tror det gjorde løpet lettere.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Som mat hadde jeg kun med meg gel og det var mer enn nok. Jeg åt 10-15 gel i løpet av løpet, resten av maten fikk jeg i meg på matstasjonene. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
I følge reglementet hadde man kun lov å ta med seg vann ut fra servicestasjonene, men dette var i høyeste grad en sovende regel. Så lenge du ikke tok søppel med deg så brydde de seg ikke. De fylte vann, sportsdrikk eller cola på flaskene dine for deg om du ville. Jeg holdt meg til vann og sportsdrikk. I vannet slapp jeg av og til en bruse-tablett som inneholdt litt salter og frisk smak. Den ekstra flasken jeg hadde med for de lange strekkene trengte jeg ikke. Jeg fikk fylt på fra bekker og liknende når jeg trengte det.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
--------</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Dette ble en lang historie. Om noen har orket å lese alt håper jeg de har likt det de har lest. For meg har det vært en måte å gjenoppleve løpet og få laget en slags minnebok. Hadde jeg skrevet den rett etter løpet hadde den blitt fryktelig kort, for da husket jeg nesten ingen ting. For å friske opp hukommelsen min har jeg sett på kart, høydeprofiler, gps-dataene mine, googlet alle service punktene for å finne bilder som kunne hjelpe meg og jeg har lest andres blogger fra løpet. Det å skrive dette har hjulpet meg til å huske deler av løpet jeg hadde glemt. Jeg tror at kronologien er riktig nå men jeg garanterer det ikke.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Nå kan jeg se frem til neste eventyr.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-92196547698415422013-10-02T20:05:00.002+02:002013-10-02T20:05:40.165+02:00Ultra Trail du Mont Blanc. Del 5. Refuge Bonatti- Champex-LacDet blir litt vanskeligere terreng å holde farten oppe i. Jeg løper der jeg kan men det blir ikke mange stegene i slengen. Ned til Arnuva er det ikke langt og det tar bare en time. Nå var det greit å få i seg mat igjen og jeg spiste en tallerken buljong med nudler og brød til. Etter at jeg hadde fylt opp med veske så ble jeg stående og spise appelsin. Det gjorde tre andre også. Etter ett par minutter stod vi fremdeles der og niåt appelsiner. Hun som sto og skar opp appelsinene ble større og større i øynene. Hun mumlet noe om at de måtte være veldig gode. Vi ble tilslutt ferdig og nå stod stigningen opp til Grand Col Ferret på programmet. På fem kilometer stiger vi nesten 800 meter til løypas høyeste punkt 2537 meter over havet. Dette er også grensa mellom Italia og Sveits.<br />
<br />
Klokka passerte nå ett midt på dagen og det begynte å bli godt og varmt. Jeg gledet meg til å komme opp i høyden på dagtid siden de to foregående "toppene" hadde vært forsert om natta. Bortsett fra noen flate meter ut fra Arnuva og noen hundre meter relativt flatt ett stykke opp så var det bratt. Denne strekningen ble også den langsomste mellom to sjekkpunker som jeg hadde under hele løpet. Snittfarten var 2,97 km/t. Jeg merket det godt også at nå gikk det langsomt men det var ikke mer å hente. Selv om jeg sneglet meg stadig saktere oppover så passerte jeg mange løpere her. Det hjalp godt på humøret. Jeg avanserte 90 plasser opp her og var nå inne blant de 1000 beste for første gang.<br />
<br />
Ikke så langt fra toppen tok jeg igjen en familie som var ute på tur. Yngstemann, kanskje 6 år gammel, gikk med egen sekk og så ut som han koste seg. Jeg stoppet opp og ga han noen komplimenter på engelsk som han naturligvis ikke skjønte noe av. Foreldrene lyste opp av det jeg sa og oversatte som best de kunne. Hva jeg sa? Nei, det husker jeg ikke.<br />
<br />
Det flatet litt ut når vi nærmet oss toppen og her ble det også endel vind. Mange stoppet opp for å ta på seg jakke men det anså jeg ikke som nødvendig. Her var ett parti der vi var ganske nært ett stup og det var lagt ut noe som kunne minne om nettingen fra fotballmål bare med tykkere tau. Denne lå halvveis begravet i sanden og gjorde det nok litt tryggere her på litt fuktigere dager. På toppen av dette passet var det fantastisk utsikt til begge landene.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiheFIZr8D_Ns4q8WHaWK7UeXbyFYN4JX6vLiPqcXawqTfVhqb1hyLezNtyZX6wMRK0-gAq9-hT96uN5FLbSNeCm2EPYp-B8Fj-N8txQSrnTVzSvLR3BSY41C1MDGyhwty5t61JCkqRfxhr/s1600/6113826849_203a91ff50_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiheFIZr8D_Ns4q8WHaWK7UeXbyFYN4JX6vLiPqcXawqTfVhqb1hyLezNtyZX6wMRK0-gAq9-hT96uN5FLbSNeCm2EPYp-B8Fj-N8txQSrnTVzSvLR3BSY41C1MDGyhwty5t61JCkqRfxhr/s320/6113826849_203a91ff50_o.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Dette skiltet står på toppen og imponerende nok så stemte tiden jeg hadde brukt fra Courmayeur nøyaktig med det som står på skiltet. Jeg har jo riktig nok hatt 1500 meter netto stigning mens skiltet viser tiden motsatt vei. Til La Fouly brukte jeg en og en halv time så jeg beveger meg litt raskere enn gjennomsnittsturisten.<br />
<br />
Som på alle andre toppunkter så sitter det mange å puster ut. Jeg nyter utsikten ett par sekunder før jeg haster videre. Stien nedover her er brei og fin og det er ikke brattere enn at det går fint an å løpe. Nå venter 20 km med mer eller mindre nedoverbakke. På disse 20 km skal vi ned nesten 1500 høydemeter.<br />
<br />
Jeg har ikke kommet mange hundre meter ned før jeg møter en ung, vakker dame som løper uanstrengt og raskt oppover samtidig som hun heier på alle hun møter. Selv om det nå er mulig å holde høy fart så er ikke kroppen så interessert i det. 22 timer og 100 km er unnagjort og det setter sine spor. Det blir løping med innlagte gåpauser selv i nedoverbakke. Flere har slengt seg ned ved siden av løypa og sover.<br />
<br />
Kommer ned til La Peule og her er det mulig å få fylt drikkeflaskene. Ingen servicestasjon men rennende vann fra en slange. Jeg fyller flaskene mine når en kar ber om å få låne den ene flaska. Jeg skjønner jo ingenting da han snakker fransk men det går etter hvert opp for meg at han trenger den for å fylle blæra si på en ordentlig måte uten å risikere å væte ut hele sekken sin. Selvfølgelig får han det.<br />
<br />
Nå er det ett parti som er ganske kupert både opp og ned. Her tar jeg igjen ett par svensker, blant annet Bo Johansson som jeg har truffet på mange løp opp igjennom. Vi ble løpende og prate litt før han til slutt slipper.<br />
<br />
Vi får en liten kilometer på asfalt før vi kommer inn til La Fouly. Nå er jeg sulten og spiser to boller med buljong med nudler og brød. Drikker cola og spiser appelsin. God og mett roter jeg litt før jeg finner utgangen og holder på å løpe i feil retning når jeg kommer ut av teltet. Jeg bare fulgte etter en løper som jeg så litt foran meg. Jeg ble heldigvis varslet med en gang og fikk snudd. Hvorfor ikke den andre løperen ble det det vet jeg ikke, men jeg var for sliten til å bry meg om andre.<br />
<br />
Vi fortsetter på asfalt ut av landsbyen men tar snart av denne. Vi fortsetter nedover ett stykke til og løper igjennom en liten landsby som heter Praz de Fort før vi igjen vender nesen oppover.<br />
<br />
Vi skal opp bare 400 høydemeter opp til Champex Lac men det går mye inne i skog og det liker jeg ikke noe særlig. Midt inne i skogen dukker det plutselig opp ett sjekkpunkt der det står 1,5 km til Champex Lac. Dette er vel bare for å få varslet opp dit for der er det tillatt med assistanse. Det står ett vanntrau der som jeg bruker til å kjøle meg litt ned. Det ligger fem-seks ølbokser til avkjøling der og det er utrolig fristende å knabbe en av de med seg. Men jeg er jo snill gutt så...<br />
<br />
Det er lange 1500 meter men når jeg nærmer meg så er det litt liv og leven før jeg kommer inn i teltet. Størrelsen her kom som ett sjokk på meg. Her var det virkelig folksomt. Løpere og hjelpere overalt.<br />
Bruker litt tid på å orientere meg i folkehavet men får omsider gjort det jeg skal. Det går mot kveld så jeg bytter til langermet og finner frem hodelykta. Den hadde jeg vært våken nok til å bytte batteri på i Courmayeur. Hvorfor bruker folk så lang tid inne på servicestasjonene? For meg er det viktig å holde det gående mest mulig kontinuerlig. Jeg har avansert til 747. plass og er fortsatt meget godt gående.<br />
<br />
<br />ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-61262094768484541462013-09-19T20:52:00.001+02:002013-09-19T20:52:26.209+02:00Ultra Trail du Mont Blanc. Del 4. Arête du Mont-Favre - Refuge BonattiNedstigningen til Courmayeur er altså over 1200 høydemeter på i underkant av 9 km. I Courmayeur har vi eneste dropbagstasjon underveis. Jeg begynner å tenke over hva jeg skal bruke fra dropbagen. Jeg skal i hvert fall bytte sko. Jeg har Hokaene mine liggende å vente, og må nesten prøve om ikke disse kan gjøre at jeg tør å løpe nedover. Mine nye Berg sko har vært aldeles utmerket å løpe i, kjenner ingen antydning til blemmer eller gnagsår. Men med litt lite demping har jeg en mental sperre mot å slippe opp nedover.<br />
<br />
Jeg vil også bytte til tørre klær på overkroppen, satser på å starte i kortermet skjorte selv om det er tidlig på morgenen og fremdeles ganske kjølig. Det tegner å bli en ny flott dag og vi skal rett opp fra Courmayeur så jeg får nok varmen i meg fort nok. En tørr langermet skjorte skal pakkes ned og lageret med gel skal fylles opp. Det å ha denne delen av planleggingen ferdig før man kommer inn til dropbagen synes jeg at sparer tid.<br />
<br />
Mens jeg planlegger dette nyter jeg naturen og synes at vi mister høyde alt for sakte. Jeg skjønner at den siste biten ned kommer til å bli bratt. Vi kommer til drikkestasjonen Col Checroit som ligger på toppen av alpinbakken ned til Courmayeur. Jeg tar bare en kjapp kopp med cola og stormer videre. Mange løpere sitter på benkene her og tar seg en pause. Nedstigningen til Courmayeur er for meg en ren lidelse, det går så sakte. En endeløs strøm av løpere må slippes forbi på den smale stien som bukter seg i ett uendelig antall hårnålssvinger nedover fjellsida. Stien består av veldig finkornet sand som blir virvlet opp i luften av alle løperne som passerer. Langt om lenge kommer vi ned på ordentlig vei og jeg fikk humpet meg bort til sportssenteret der dropbagen ble utlevert.<br />
<br />
Dropbagutleveringen foregår utendørs og ved inngangen til området står en kar og roper ut startnumrene på løperne, og straks er det en som finner frem min bag og gir den til meg og sender meg videre inn i sportssenteret.<br />
<br />
Her er det ett yrende liv. Utrolig mange som er inne samtidig her. Jeg finner meg en plass og gjør det jeg har planlagt først. Så kommer jeg på at det kan være greit å få i meg noe mat. Henter noe pasta som de servere og setter meg for å spise. Det er tørt og smaker ingenting. Tar en tur på toalettet mens jeg nå er innendørs, må stå noen minutter i kø men det går rimelig greit. Prøver å spise litt mer pasta men det er håpløst, gafler i meg litt appelsin og banan. Fyller på med drikke og setter avgårde igjen. Brukte faktisk litt over 40 minutter her, det burde jeg klart raskere.<br />
<br />
Klokka er nesten 9 når jeg forlater sportssenteret i Courmayeur og tar fatt på veien opp mot Refuge Bertone. Etter ett flatt parti igjennom byen begynte bakkene. Her ble jeg gående å prate litt med en franskmann som jeg såvidt hilste på før start. Vi gikk sammen helt til det var slutt på asfalten da forsvant han foran meg. For første gang under løpet møtte jeg ordentlig motgang. Det var fryktelig tungt oppover, jeg måtte bare bite tennene sammen mens jeg forbannet den dagen jeg hadde meldt meg på dette tullet. Noen tok meg igjen og gikk forbi mens andre igjen gikk saktere enn meg oppover. Akkurat det å passere andre som slet enda mer enn meg var faktisk en vitamininnsprøytning og det hjalp på humøret. Det begynte å bli varmt mens jeg gikk oppover inne i skogen. Vissheten om at vi skulle få ett flatt parti når vi var oppe hjalp også, og smått om senn var jeg oppe. Fikk i meg cola og fylte vannflaskene og kom meg videre.<br />
<br />
Selv om jeg synes jeg brukte rimelig lang tid i Courmayeur så var det mange som nok brukte mye lenger tid, for ved Refuge Bertone så hadde jeg plutselig avansert 146 plasser og var oppe på 1078. plass. Disse passerte jeg ikke i løypa!<br />
<br />
Vi kom inn i ett parti som var meget vakkert og lettløpt, men med andre sko var det plutselig veldig ubehagelig. Oppover merket jeg ikke noe for det gikk såpass sakte men når jeg prøvde å løpe ble det bare tull. Med en annerledes såle under foten ble belastningen forskjellig og dette føltes ubehagelig. Missmotet steg og jeg var fortvilt. Jeg måtte igjen slippe mange løpere forbi meg. Det kjentes ikke ut som blemmer eller sår.<br />
<br />
Jeg satte meg ned i lyngen og tok av meg skoene og sokkene for å sjekke. Alt så fint ut. Smurte dem godt inn med barnekrem og kledde på meg igjen. Mens jeg satt her seg det en jevn strøm med løpere forbi. Uansett måtte jeg bare prøve meg videre. Selv om jeg var fortvilet og lurte på om problemene skulle bli så store at de ville stoppe meg, så kan jeg ikke huske at jeg vurderte å bryte på noe tidspunkt underveis.<br />
<br />
Jeg kom meg i gang igjen og det kjentes ikke så ille ut. Gikk og løp om hverandre og plutselig var jeg i gang igjen. I deilig løpsterreng bort til Refuge Bonatti var det jeg som suste forbi løpere. Merket fort at jeg torde holde større fart i nedoverbakkene takket være hoka skoene mine. Jeg var i sånt fint driv at jeg stoppet ikke på Refuge Bonatti, men sjekket inn og ut i samme bevegelse. Det var ikke langt til neste matstasjon og det var stort sett nedover. Nå var det bare å utnytte oppturen mens den varte.<br />
<br />
Her er ett bilde som viser den siste strekningen vi har løpt.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVnHesJvK9_ehWA2XyWMwXy2OogK8VaqgJzCEdqRDo1jvzPxW0oYXH38AD8b1GLUzu5WYn5GmqQ2k45LyYP1XwQXMXc-l_hKR7THXjt_36cMbGNxPwbCQLELcbmmLlin42k2-wYQ3PG0F1/s1600/bertone_bonatti.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="153" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVnHesJvK9_ehWA2XyWMwXy2OogK8VaqgJzCEdqRDo1jvzPxW0oYXH38AD8b1GLUzu5WYn5GmqQ2k45LyYP1XwQXMXc-l_hKR7THXjt_36cMbGNxPwbCQLELcbmmLlin42k2-wYQ3PG0F1/s320/bertone_bonatti.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Her er vi i ca. 2000 meters høyde hele veien.ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-33612129865182145032013-09-18T15:52:00.002+02:002013-09-18T15:52:19.130+02:00Ultra Trail du Mont Blanc. Del 3. Les Chapieux - Arête du Mont-FavreI Les Chapieux spiser jeg godt og fyller opp min ekstraflaske med cola. Det er nesten 15 kilometer til neste servicestasjon, og det kan være greit å ha litt i reserve. Vi skal nå opp nesten 1000 høydemeter over Col de la Seigne og inn i Italia. Her starter vi med mange kilometer på asfalt. Faktisk så får vi 300 høydemeter på asfalt, det går ganske radig her med en kombinasjon av lett jogg og rask gange. Det begynner endelig å tynnes ut litt, her er det ikke noen køfølelse selv om det fremdeles er godt med folk i nærheten.<br />
<br />
Ett stykke opp i dalen ser jeg at slangen med lys bukter seg stadig brattere opp fjellsida og skjønner at det nærmer seg slutten på kosen. Vi får ett lite parti med slak nedoverbakke før alvoret begynner og oppdager at mange rundt meg er i full gåmodus og går også denne nedoverbakken. På nytt bærer det oppover og også her er det greit å finne noen som holder god fart å ligge bak. Vi blir en gruppe på 5-6 personer som følges oppover, stadig passerer vi folk. Noen holder lavere tempo, mens andre sitter og tar seg en pause. Jeg avanserer 149 plasser opp til Col de Seigne, men mange av disse ble nok passert mens de spiste i Le Chapieux.<br />
<br />
Ned til Lac Combal er det "bare" litt over 500 høydemeter, og også her går det saktere med meg der det er bratt, men her er flere relativt flate partier der jeg får løpt litt. Når vi kommer ned på nivå med servicestasjonen er det en dårlig grusvei vi løper på. Jeg taper bare 9 plasser ned her og er nå nummer 1318. Jeg får med meg at jeg ligger 2.20 foran cutoff.<br />
<br />
Ut fra Lac Combal fortsetter vi på grusveien ett par kilometer, det er flatt. Så tar vi av veien og begynner stigninga opp til Arête du Mont-Favre. Jeg henger meg på ei ganske ung jente oppover, det går greit unna og vi passerer mange løpere. Det begynner å lysne og hodelykta blir slått av i bakkene. Selv om det går bratt oppover så er det mange kyr på beite her. Det har vært ganske kaldt gjennom natta. Jeg hører at jeg puster tungt og at det kommer en liten pipelyd når jeg trekke pusten. Typisk for kaldt vær. Selv om jeg puster tungt har jeg ingen problemer med å følge på. Jeg føler meg sterk og blir inspirert av alle de vi går forbi.<br />
<br />
På toppen sitter det mange å puster ut. For første gang fikk jeg virkelig se utsikten fra høyden og det er slående vakkert. Jeg hadde med meg kamera, men under løp som betyr noe for meg har jeg problem med å flytte fokus bort fra løpet, derfor tok jeg ingen bilder underveis. Jeg fant dette bildet av Arête du Mont-Favre på nettet:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOjwaqvusOWven9wY6Qz84JPoPAQrJ21ykXewS1kjO2IAMjRjmUc2nXIV0Dq7-tpxtKgnUi8Owv_BSAG3ykeungcZCn6YK4uIgS4H6e5OzsAXksnvUHosDoEqnAi4yITLv9MUiMjcGd_OM/s1600/Arete_MontFavre_photoPresse+(1).jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOjwaqvusOWven9wY6Qz84JPoPAQrJ21ykXewS1kjO2IAMjRjmUc2nXIV0Dq7-tpxtKgnUi8Owv_BSAG3ykeungcZCn6YK4uIgS4H6e5OzsAXksnvUHosDoEqnAi4yITLv9MUiMjcGd_OM/s320/Arete_MontFavre_photoPresse+(1).jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Som man ser er det ikke noen topp. Jeg passerte her klokka 6.37 og det hadde akkurat blitt lyst nok til å slå av hodelykta. Så om ikke bakken opp hadde tatt pusten fra meg så holdt utsikten vi fikk når vi kom over kanten på å gjøre det. Bare helt utrolig vakkert.<br />
<br />
Vi har nå ganske nøyaktig 100 km igjen til mål. Jeg er nummer 1231. Vi skal nå ned 1200 høydemeter på 9 km, og jeg kan ikke si jeg gleder meg til dette.ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-76145625688761988702013-09-17T23:58:00.001+02:002013-09-17T23:58:24.056+02:00Ultra Trail du Mont Blanc. Del 2. Start - Les Chapieux... Gå<br />
<br />
Med nesten 2500 deltakere på start som skulle ut gjennom en relativt trang gate gikk det ganske sakte til å begynne med. Allikevel gikk det under 2 minutter til jeg nådde startstreken. Den første kilometeren gikk veldig sakte, med massevis av folk på begge sidene av gata. En helt utrolig opplevelse. Etter denne kilometeren begynte vi å få opp farta og løpet var i gang. Jeg legger ved ett oversiktskart av ruta samt høydeprofilen.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjO_9qZ5EDNM6_E3bTAC20oDK1eeGi3M6IWzNOLNmeBDgPzmq9FR98LOGiCFRkM5k48qB9UEc2N_sDYYM9IHZtbfJRzpUMXKUSk9uDK0BecBv7w76g5gM1gpYiHF-uVdUFQMPO1IfKJB7eQ/s1600/Carte-UTMB_coureurs-2012_720.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjO_9qZ5EDNM6_E3bTAC20oDK1eeGi3M6IWzNOLNmeBDgPzmq9FR98LOGiCFRkM5k48qB9UEc2N_sDYYM9IHZtbfJRzpUMXKUSk9uDK0BecBv7w76g5gM1gpYiHF-uVdUFQMPO1IfKJB7eQ/s1600/Carte-UTMB_coureurs-2012_720.png" height="287" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWx4BBcimCIKbAsacvBn3ekizuAT5_uXDkLAdpvH5jgUjjPVfgqOE1dfDucBTmgsVktSJJZV71FLgIKHcVNF4EDgqk41AqmxvxWPtcq4DXU5HzwAXarkSduAgzUfdtAzgCA9J27IWkb9ue/s1600/Profil-UTMB-2012.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWx4BBcimCIKbAsacvBn3ekizuAT5_uXDkLAdpvH5jgUjjPVfgqOE1dfDucBTmgsVktSJJZV71FLgIKHcVNF4EDgqk41AqmxvxWPtcq4DXU5HzwAXarkSduAgzUfdtAzgCA9J27IWkb9ue/s1600/Profil-UTMB-2012.png" height="99" width="320" /></a></div>
<br />
Fram til første drikkestasjon ved Les Houches er det relativt flatt, og meget folksomt. Her kommer første bakken. På høydeprofilen ser jo dette ut som en liten hump, men denne humpen er på 800 høydemeter. På høydeprofilen ser det jo ut som om vi skal opp på mange fjelltopper, men det er ikke sånn. Alle "toppene" er pass over til neste dal.<br />
<br />
Jeg kom inn i en fin rytme og bare koste meg. Litt opp i bakken stod Jard, Anne Britt og Sharon og heiet, kjempemorsomt. Sharon tok dette bildet av meg der:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhupDYkznGvxVQ3ZOP4sf09O9W8mGO1F1brhfAvSR-AiUgtb10epjEcmba1lOYwuJvaNmMQfzv39vFmvWqaQtBxV1vT9Gj1xkTkRWEPQIxwDozockv-NPXrhxuVGbZ5QEbtwf9V07jCoqt/s1600/1098268_10151537008531793_1402100382_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhupDYkznGvxVQ3ZOP4sf09O9W8mGO1F1brhfAvSR-AiUgtb10epjEcmba1lOYwuJvaNmMQfzv39vFmvWqaQtBxV1vT9Gj1xkTkRWEPQIxwDozockv-NPXrhxuVGbZ5QEbtwf9V07jCoqt/s1600/1098268_10151537008531793_1402100382_n.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
Nesten på toppen er jeg nummer 1519, men hvordan jeg lå an hadde jeg ingen anelse om underveis.<br />
<br />
Med en gang vi begynner på den bratte nedstigninga merket jeg at dette kom til å bli tøft for lårene. Helt klart noe jeg ikke har fått trent på. Jeg gikk ned de bratteste partiene og ble forbiløpt av veldig mange. Ned til Saint Gervais taper jeg 111 plasser. Jeg hører speaker rope navnet mitt når jeg kommer inn her. Får fylt opp drikke og gafler i meg noen bananbiter og løper videre. På tur ut hører jeg speaker rope opp Einar fra Norge og skjønner at Einar er like bak.<br />
<br />
Vi er nå nede på løypas laveste punkt, 810 moh. Nå begynner ca 23 km mer eller mindre sammenhengende stigning opp til Croix du Bonhomme. En stigning på nesten 1700 høydemeter. På veien opp dit skal vi innom både en mat- og en drikkestasjon. Det begynner å bli mørkt og jeg stopper for å finne frem hodelykta. Skifter samtidig til tørr langermet skjorte og tok fram stavene. Ikke at jeg trengte de på dette tidspunktet men jeg visste at det ville bli brattere snart, i tillegg irriterte de meg ved at de stadig slo meg på skulderen. Jeg var veldig spent på hvordan det ville bli med staver. Vannblemmer og sår i hendene, kanskje muskulære problemer da armer og skuldre ikke har fått nevneverdig med trening de siste årene. Tiden fikk vise. Hodelykta måtte brukes fra 20.30 til 6.30 altså 10 timer hver natt.<br />
<br />
Det går slakt opp til vi er på Les Contamines etter 31 km. Her er første plassen hvor deltakerne kan få hjelp av sine eventuelle hjelpere. Jeg blir overrumplet av hvor mange mennesker det er her. Jeg får i meg litt mat og fyller igjen opp med drikke. Tiden ble tatt ved utgangen av matstasjonen og jeg har plutselig tatt 139 plasser. De fleste av disse passerte jeg nok på servicestasjonen da mange bruker mye tid på disse. Jeg har i hvert fall ikke passert så mange i løypa.<br />
<br />
Det begynner å bli brattere og stadig mer teknisk. Men fremdeles er vi godt omringet av skog. Ett av de kjedeligere partiene. Vi kommer etterhvert opp til La Balme, her smaker jeg på det jeg kommer til å spise mye av underveis. Buljong med nudler som jeg spiser brød til. På tur ut fra stasjonen kjenner jeg meg litt kald og kler på meg jakke, hansker og lue. Nå er det slutt på skogen og ett utrolig syn åpenbarer seg, en lang, lang slange som bukter ser oppover fjellsida. Lys i fra alle hodelyktene. Etterhvert som jeg kommer høyere kan jeg snu meg å se samme synet nedover. Fasinerende.<br />
<br />
Det er så mange løpere at man her går i kø. Vi har kommet såpass langt i løpet at løperne rundt en holder stort sett samme farta. Dermed er det bare å følge på i rekken, det går fort nok. Over toppen er ett av de aller mest tekniske partiene i hele løypa. På toppen her er jeg nummer 1381. Jeg har nå vært ute i åtte og en halv time og føler meg helt fin. Nedstigningen blir som den forrige, det går veldig sakte med meg og 77 personer passerer meg på turen ned til Les Chapieux.<br />
<br />
Her foretar de stikkprøver av utstyret til utøverne. De har en 6-7 bord hvor det på hvert bord ligger en lapp med bilde av det som skal sjekkes ved det bordet. Vi som blir plukket ut blir henvist til ett tilfeldig bord. Jeg får på nytt sjekket jakken min. I tillegg sjekkes mobiltelefonen og min ekstra hodelykt. Dette går rimelig fort og jeg slippes videre inn på matstasjonen.<br />
<br />
Ser at løperne stort sett er veldig konsentrert, nærmest i transe. Jeg er i kjempehumør og prater og spøker med de frivillige som lyser opp ved at noen vier dem annen oppmerksomhet enn bare for å få oppfylt sine behov.ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5354933866490514228.post-48445723748879294762013-09-17T21:53:00.003+02:002013-09-17T21:53:19.193+02:00Ultra Trail du Mont Blanc, frem til løpsstart.Det har tatt lang tid å få skrevet denne bloggposten. Det er flere grunner til det.<br />
<br />
Etter lange løp sliter jeg ofte med å huske de forskjellige tingene som skjedde og når/hvor de skjedde. Etterhvert som løpet kommer på avstand begynner jeg å huske mer, og det hjelper også å lese andres løpsskildringer.<br />
<br />
En annen ting er at jeg ikke har hatt overskudd til å sette meg ned å skrive. Etter endt arbeidsdag har jeg stort sett flata ut på sofaen resten av dagen.<br />
<br />
Nå begynner det å bli på tide å starte livet etter UTMB, og da må jeg først få skrevet litt fra løpet.<br />
<br />
Geir og jeg kom til Chamonix på tirsdag ettermiddag ett par timer etter skjema. Vi spiste middag med Sharon, Jard og Anne Britt. Godt å treffe nordmenn, å få prata litt. Sharon og Anne Britt skulle starte på TDS tidlig neste morgen og de andre forsvant derfor ganske raskt etter middagen. Geir og jeg rusla litt rundt i byen på jakt etter en passelig plass å ta en øl før sengetid. Jeg har aldri tidligere vært i en by med en sånn utrolig mengde hoteller og sportsbutikker. Vi fant en grei pub og fikk tatt oss en øl og fant samtidig ut at disse ikke var mye billigere enn hjemme. En lang dag på reisefot er trøttende og det ble med den ene ølen før vi tusla tilbake på hotellet. Ett hotell som lå overraskende nært start/mål. Utsikten fra rommet var heller ikke ille.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXWW-DBB9ayASQObtHt92OS95m1EoFjT_cV5BZTC_V0sDCNV58Epy6EPKLv-S4qbYL50fBoN9B_hR5UYL3wU7261Z4W5UdD5E4NF2kiFv5UGfGiahD1oFdMxNPqYoNJQKiwf-K6uTuUZF1/s1600/1148881_10151805857423608_1548901491_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXWW-DBB9ayASQObtHt92OS95m1EoFjT_cV5BZTC_V0sDCNV58Epy6EPKLv-S4qbYL50fBoN9B_hR5UYL3wU7261Z4W5UdD5E4NF2kiFv5UGfGiahD1oFdMxNPqYoNJQKiwf-K6uTuUZF1/s1600/1148881_10151805857423608_1548901491_n.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig_kRw3NU9PzSfmzFtDlqqXAllKXrzpDn73BCZroq7uluIyYnYaM1D2DYTl-Vdm1Uqb1BSVjlJQZog77sHdVK9qywaSsl29v_aC7ksxTWc5gTZdvXd6gxE1rv6nRrqUgxw7NDJjroaOt9l/s1600/1240113_10151805857493608_665907990_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig_kRw3NU9PzSfmzFtDlqqXAllKXrzpDn73BCZroq7uluIyYnYaM1D2DYTl-Vdm1Uqb1BSVjlJQZog77sHdVK9qywaSsl29v_aC7ksxTWc5gTZdvXd6gxE1rv6nRrqUgxw7NDJjroaOt9l/s1600/1240113_10151805857493608_665907990_n.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
Onsdagen ble brukt til å vandre gjennom messeområdet og å gjøre oss kjent i byen. Vi var begge usikre på om utstyret vårt tilfredsstilte kravene til arrangøren. Geir var rimelig sikker på at han måtte ha ny jakke og bukse. Jeg var usikker på om jakken min var god nok og jeg trengte nye terrengsko. Jeg hadde også planer om å kjøpe gel. Jeg falt for GU gel som vi ble servert under Thames path og håpet å kunne kjøpe noen av disse.<br />
<br />
Vi fant en sekk vi kunne tenkt oss å kjøpe men den var bare til fremvisning. Jeg fikk kjøpt meg sko, gamasjer og gel. Geir fant også det han trengte. Jeg bestemte meg for å se om ikke jakken min gikk igjennom kontrollen.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEjkPh-hLCTYC-94mq-VUa9Aw_UyZVzWGKE3W0Q2zbGQtEnY5ft2l41KTPHSm9uetuRFDUMS5n-9gqInHxWJ8I2fGUoV65GMscFfDiz3Ms5nXYQpx62k9cRENXd5KL9ZC_yiDJsKzZ83Of/s1600/1233594_10151802600168608_502802380_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEjkPh-hLCTYC-94mq-VUa9Aw_UyZVzWGKE3W0Q2zbGQtEnY5ft2l41KTPHSm9uetuRFDUMS5n-9gqInHxWJ8I2fGUoV65GMscFfDiz3Ms5nXYQpx62k9cRENXd5KL9ZC_yiDJsKzZ83Of/s1600/1233594_10151802600168608_502802380_n.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Skoene var av det kjente merket Berg, fra Portugal. Jeg gikk med skoene i en dag og de føltes veldig bra.<br />
<br />
Ellers gjorde vi ikke mye denne dagen. Om kvelden var vi og så litt på målgangen for de beste på TDS.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaea_vSxA9GFziA9awOLCpFjfRAwkCA7rdOVk7u5dj65ezuPaX_sKokXKvKbfcs1nLqnK_wOC_2C0DifAWzxJbRkj2bYjRom2K3vthsXxp7ZPkKV_w1SF8h1W2a3Z1cwo3hS1rJbZyDOLL/s1600/bilde+(2).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaea_vSxA9GFziA9awOLCpFjfRAwkCA7rdOVk7u5dj65ezuPaX_sKokXKvKbfcs1nLqnK_wOC_2C0DifAWzxJbRkj2bYjRom2K3vthsXxp7ZPkKV_w1SF8h1W2a3Z1cwo3hS1rJbZyDOLL/s1600/bilde+(2).JPG" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
Tidlig neste morgen var vi på plass for å ta i mål Mona.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgb2RL-ltGQeHBJaXiUkhyphenhyphenNaox5ybfROp4xh5KcH6vuei8TAETndEeSSnnp9dJ4z9LejB6WXMwIMg6vZ1Xr75k-CB1iW3eUshMYBhqBiEDdlkZ-YznITUkLkIN8oJQfnf4W3XC_XIDquJX1/s1600/bilde+(3).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgb2RL-ltGQeHBJaXiUkhyphenhyphenNaox5ybfROp4xh5KcH6vuei8TAETndEeSSnnp9dJ4z9LejB6WXMwIMg6vZ1Xr75k-CB1iW3eUshMYBhqBiEDdlkZ-YznITUkLkIN8oJQfnf4W3XC_XIDquJX1/s1600/bilde+(3).JPG" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
Ikke fullt så folksomt på denne tiden.<br />
<br />
Torsdagen hadde ett gjøremål, startnummerutdelingen. Her var køen flere hundre meter lang, heldigvis var været strålende. Vi ble stående sammen med en hyggelig jente fra Malaysia. Vi ble fort klar over at det var de som sannsynligvis var enda mindre klar over hva de gikk til enn oss. Vi var skjønt enig om at hun ikke hadde en sjanse til å klare dette. Jeg sjekket etterpå og hun ble tatt av den første tidskontrollen.<br />
Alle måtte ha med seg sekken de skulle bruke under løpet, ferdig pakket.<br />
<br />
Omsider kom vi inn i sportssenteret. Første sjekk, 20€ seddel til depositum og legitimasjon. Neste stasjon, innlevering av 20€ seddel og sjekk av legitimasjon. Vi fikk med oss ett ark til levering på neste stasjon. Her skulle sekken sjekkes, dette var det jeg var litt spent på på forhånd. De sjekket ikke alt men 3-4 tilfeldige ting. Jakken som jeg var litt spent på ble sjekket og funnet OK. I tillegg ble varmeteppet(aliminiumsfolien) og lua mi sjekket. Hun ville også sjekke min heldekkende bukse(lang tights) men godtok at jeg sa at jeg ville starte løpet i denne. Etter dette var det utdeling av startnummer, dropbag, poser til brukt dopapir, egen praktisk søppel beholder som var genial til å feste klipse på sekken. Denne var glimrende til å kaste småsøppel som tomme gels. Tilslutt fikk vi en T-skjorte. Totalt brukte vi nesten 2 timer på hele prosessen. Når vi kom ut så vi at køen var eksakt like lang som når vi stilte oss i den.<br />
<br />
Vi pakket dropbagen som ikke kunne leveres inn før løpsdagen, noe som Sharon tilbydde seg å gjøre for oss. Jeg hadde gjort valget når det gjaldt sko og det var å starte å løpe i mine nye sko og la Hokaene i dropbagen. Nå hadde vi ikke stort mer å gjøre før løpet skulle starte. Godt over ett døgn med bare venting.<br />
<br />
Vi spiste middag om kvelden med mange av de andre norske: Jard, Anne Britt, Einar, Mona, Sharon, Geir og meg. Meget hyggelig selskap og ikke så aller verst mat.<br />
<br />
Ideelt sett skulle man klart å holde seg lenge våken og sovet så lenge som mulig på fredagen. Løpet starter kl 16.30 og søvn kommer til å bli mangelvare. Døgnrytmen ville ikke la seg rikke på og vi var rimelig tidlig i seng.<br />
<br />
Våknet tidlig på løpsdagen og fikk i oss en solid frokost. Stort sett alle valgene var tatt, men noen klarte vi å gjøre om på ganske sent. Vi hadde opprinnelig bestemt oss for å bruke flasker til drikke. To halvlitersflasker fremme på sekken og en tom bak i sekken som kunne fylles før de lengste strekkene. Geir ombestemte seg og gikk for blære i stedenfor. I siste liten ombestemte jeg meg når det gjaldt staver som jeg opprinnelig hadde bestemt meg for å droppe. Ett par kommentarer fra Tommy på Facebook fikk meg til å ta med stavene allikevel.<br />
<br />
Vi fikk oss hver vår pizza som ett siste måltid. Deretter var det bare å skifte og gjøre seg klar. En god halvtime før start gikk vi ned til startområdet og fant oss en plass i skyggen for å vente.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGCcQGmJqdwzih6Uj68wXxtQ3ltksjeo9k8f45rSWGHpR72P71wU8PTmFHuq2wndu8xnP0P2uRWNb3qdmgc86T8VYR4ThorGyCJWN92C1QOYCLtwqO5aOLsh6W0qDP9JbeqZGR6b09cHt7/s1600/SAM_1507.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGCcQGmJqdwzih6Uj68wXxtQ3ltksjeo9k8f45rSWGHpR72P71wU8PTmFHuq2wndu8xnP0P2uRWNb3qdmgc86T8VYR4ThorGyCJWN92C1QOYCLtwqO5aOLsh6W0qDP9JbeqZGR6b09cHt7/s1600/SAM_1507.JPG" height="213" width="320" /></a></div>
<br />
Spent og nervøs. Det blåe som henger på sekken er drikkekoppen min. På armen har jeg ett refleksband som hadde en liten gjennomsiktig lomme der jeg hadde høydeprofilen. Matstasjonene med tilhørende cutoff-tid var avmerket. Veldig fint å ha dette lett tilgjengelig.<br />
<br />
Starten nærmet seg og vi beveget oss inn i folkehavet. Geir ble værende bak i feltet mens jeg brøyta meg litt lenger frem. Klar, ferdig ....ultraragnarhttp://www.blogger.com/profile/07336189573460057543noreply@blogger.com0