NM 24 timers.

Normalt er ikke det å stille opp på ett 24-timersløp noe man tar på sparket. Uka før løpet følte jeg behov for en utblåsning av noe slag. Jeg kunne jo alltid ta ett dypdykk i en flaske med edle dråper, men følte ikke for det. Jeg begynte leke med tanken på å stille opp på Romerike Ultrafestival 24 timers. Mange ting talte i mot. Ett par prinsipp måtte brytes og det var en sjanse å ta siden det bare ville være to uker etter GAX 100 miles.

En time før påmeldingsfristen gikk ut meldte jeg meg på. Ikke skulle jeg løpe løp med lisens og ikke skulle jeg løpe 24-timersløp i kort rundløype. Ja, ja, sånn kan det gå.

Varmen som var meldt var faktisk ett argument for å løpe på bane med servering for hver 600 meter. Å stikke til skogs eller fjells med begrenset tilgang til drikke tiltalte meg ikke.

Alt jeg ønsket var å holde på så lenge som mulig og å komme over 150 km for å få ett løp godkjent for hytteplanken.

Så planen var klar, jeg skulle bare løpe og kose meg. Uten klokke og uten å følge med på hvor fort det gikk.

Fulgte med på andres løpsopplegg og kjemping. Utrolig inspirerende. De fleste overvant problemene de hadde underveis, og de som ikke gjorde det gikk ned med flagget til topps. For en gjeng med helter, alle sammen.

For min egen del gikk det veldig bra veldig lenge. Jeg var bevisst på å ikke presse i det hele tatt så etter litt over seks timer begynte jeg å legge inn noen gåpauser. Hadde det egentlig fint selv om jeg begynte å bli sliten. 112 km etter 12 timer var jeg veldig fornøyd med.

Den ensidige belastningen ble for uvant for en terrengløper og jeg fikk etterhvert vannblemmer på tåballen på begge føttene. Løping ble for vondt(pingle som jeg er) og de siste 18 km ruslet jeg på 4 timer. 150 km var oppnådd og det var ingen grunn til å fortsette.

Blid og fornøyd, her etter nesten 12 timers løping. Frants var innom og hilste på. Fotograf: Bjørn Hytjanstorp

Jeg fikk ut av helgen det jeg ville, så jeg er strålende fornøyd. Sår og vannblemmer leges raskt.

Eneste bekymring i etterkant er en betent akilles, nå er det om å gjøre å ha is i magen og vente til den blir bra igjen.

Ett topp arrangement med entusiastiske funksjonærer.

God trening.

GAX 100 miles

GAX meldte jeg meg på fordi det så ut som ett artig løp og fordi det passet i oppkjøringen mot PTL. Dessuten er det alltid gøy å prøve nye løp.

Løpinga til og med mai måned har vært preget av gjenoppbygging etter skader, enda en skade og å bli kvitt denne. 6 uker før GAX sprakk jeg etter 3 mil under Romerike 50 km selv om tempoet hadde vært moderat. Uka etter dette kom jeg greit gjennom Thy Ultra Trail 100 miles.

Etter Thy har jeg stort sett løpt turer på opp mot en time med noen få unntak og ukesmengden har ikke oversteget 50 km. Allikevel har jeg i denne perioden merket stor fremgang på formen. Jeg følte meg veldig bra i uka før løpet og hadde som målsetting å komme meg under 20 timer. Ut fra tidene det har vært løpt på tidligere så ville jeg da være med i teten.

Tok ferga fra Sandefjord til Strømstad på fredag morgen og tuslet meg ned til Ystad. Fant langtidsparkeringen der jeg hadde tenkt å campe og betalte 20 kr for en ukes parkering.

På Facebookgruppen til løpet hadde en gjeng avtalt å spise sammen kvelden før løpet og jeg slengte meg med der. Alltid hyggelig å hilse på gamle bekjente og få nye venner.

Hyggelig selskap, men dårlig lys for fotografering.

Maten smakte men alt klokken 8 var jeg trøtt som en dupp og hadde fremdeles dropbager å pakke, så jeg var førstemann som forlot selskapet.

Var ferdig med alt og sovna som en stein kl. 10. Våkna opplagt 5 minutter før vekkerklokka og fikk gjort meg klar og rusla med dropbagene bort til start 200 meter unna.

Etter en stund dukket Jard og Anne Britt opp, de var på ferie i området og skulle heie på meg underveis. Skikkelig koselig.

Planen min var å holde 6 min/km i snitt frem til halvveis så fikk jeg kjempe videre derfra. Selv om første km gikk på nøyaktig 6 min så hadde jeg allerede fått en liten luke. Etter 7-8 km kunne jeg ikke lenger se noen bak meg selv på åpne partier. De første 3 milene gikk stort sett på grus og asfalt så ble det stadig mer terreng, deilig. Halvmaraton ble passert på 1:55 og hel på 3:57.

Første matstasjon kom etter 44 km og jeg brukte ca 4 min her uten at det kom noen andre inn.

Været var på dette tidspunktet ganske så bra for løping, ett par og tjue grader, overskyet og ganske mye vind som stor sett kom i mot.

Jeg klarte flere ganger å havne på feil side av piggtrågjerder og/eller strømgjerder med de utfordringene det medførte.

Etter 66 km stod Jard og Anne Britt og heiet. Artig.

Gjennomsnittsfarten hit var ganske nøyaktig 6 min/km.

Halvveis var de der igjen.

Passerte her på 8:10 som er raskere enn jeg noen gang har løpt 50 miles.

Kroppen kjennes fortsatt fin ut og humøret er strålende. Her spiste jeg ganske mye for det er 40 km til neste drikkestasjon og 54 km til neste matstasjon. Avtalte med Jard og Anne Britt at de skulle vente på de neste deltakerne for å få gitt meg en sekundering litt senere.

Hadde muligens spist litt mye for det var litt tungt å komme i gang igjen. I tillegg bar det nå rett ned på stranden og løs sand. Syntes allikevel at jeg klarte å holde ett jevnt driv.

Etter noen og nitti km fikk jeg sekundering og fikk vite at jeg hadde 28 min til andreplass og 43 min til tredje. En halvtime forsvinner fort om man får problemer men det var foreløpig ingenting som skulle tyde på at jeg skulle få det.

Det hadde nå begynt å regne og til å begynne med var det bare deilig, men i hvert fall for min del varte regnet til jeg kom i mål.

Temperaturen var fremdeles så pass bra at de to liter med drikke jeg hadde med meg måtte rasjoneres og fordeles ut over de 40 km til neste stasjon.

Ved denne ubemannede stasjonen var det vann, Cola og epler. Det var deilig med litt Cola, fikk fylt på med vann og tok med meg ett eple, selv om jeg ellers aldri spiser epler før eller under løp.

Underlaget varierte hele tiden fra asfalt til løs sand som var umulig å løpe på. Enkelte stipartier var ganske gjengrodd med blant annet nypebusker. Så med korte sokker ble leggene litt utsatt:

Regnet begynte å gjøre det kaldt. Regnet i seg selv var ikke verst, men stipartier med tett vegetasjon til over skulderhøyde gjorde at alt vannet som disse holdt ble til en kjapp kald dusj nå man var så uheldig å komme borti. Allikevel var jeg ikke kaldere enn at jeg ventet med å skifte fra kortermet til jeg kom til siste matstasjon ca. 3 mil fra mål. Tok på meg en langermet supertrøye og regnjakke over. Jeg kom til denne stasjonen rett før det ble mørkt, og mens jeg var inne her og skiftet og spiste så var det plutselig natt.

Jeg trodde på dette tidspunktet at jeg skulle komme i mål på rett over 18 timer men visste ikke at det verste var igjen. Lange strandstrekninger der det ikke var sand men småstein som underlag. Ikke minst heiene der jeg ikke klarte å se stien i lyset fra lykta og måtte navigere rent etter GPS, her gikk det sakte. Langsomste km gikk på litt over 16 min, det var helt umulig å få inn ett fornuftig løpesteg. Omsider tok dette slutt og vi fikk noen km på asfalt.

Det neste som skjer var en kraftig lærepenge: Husk alltid å ha med reservelys. Hodelykta tok kvelden med ca 12 km igjen til mål. Først noen km på asfalt men så bar det ned på stranden. Jeg kunne skimte noe som liknet en sti her så med GPS'en som veiviser sprang jeg avgårde, heldigvis var det ingenting å snuble i her. Etter en liten tur opp på asfalten bar det ned i skogen, nå på flotte breie stier(1,5-2 m), men til gjengjeld helt mørkt inne blant trærne. I tillegg visste jeg at det var bommer på denne stien(har gått tur her en gang). Jeg ville til mål og tok sjansen på å løpe, og det gikk bra. Bommene skimtet jeg akkurat i tide og etterhvert gikk stien nærmere stranden slik at det ble litt lys.

Omsider dukket Ystad opp og jeg kunne løpe i mål til førsteplass på 19 timer og 9 minutter. Selv om det er ett stykke bak persen min(17:47) var nok dette ett langt bedre løp. Seiersmarginen ble på 1 time og 14 minutter, så det var ikke akkurat fotofinish.

En glad og fornøyd vinner av GAX 100 miles 2014.

Strålende fornøyd med løpsfølelsen og gjennomføringen og samtidig sikker på at jeg har mye mer å gå på dersom jeg får trent uten skadeavbrekk fremover.

I dag, dagen derpå, er kroppen fin, litt stive legger men det hører med. Fikk utrolig nok ikke en eneste vannblemme under løpet.

Det er gøy å vinne, det skal jeg gjøre igjen!

Takk til arrangøren for ett supert arrangement i vakre omgivelser. Anbefales!