Jeg så litt rundt etter overnattingsmuligheter, men fant ut at det var så lenge til løpet skulle gå at jeg kunne vente litt med det. Jo nærmere løpsdato vi kom, jo mer fortrengte jeg det. Begynte å angre på hele greia, men var innerst inne klar over at å trekke meg fra løpet ikke var ett alternativ. Værmeldinga var ikke den beste og det begynte å komme beskjeder fra arrangøren om muligheter for at løypa ble lagt om da Themsen var utsatt for flom. Omlegging ville medføre målgang ett annet sted. Fikk meg omsider til å bestille flybillettene men ventet med hotellet. Dagen før avreise var det bestemt at løypa måtte legges om, og dermed flyttet de mål fra Oxford til Windsor. Logistisk faktisk en fordel, da løypa ikke lenger var fra A til B men mye mer frem og tilbake, Windsor ville passeres tre ganger underveis før målgang på samme sted. Starten ville fremdels gå fra Richmond.
Bestilte hotell i Windsor. Birgit kunne da gå ned med bagen min til passeringspunktet, og også hjelpe meg dersom jeg trengte det. Vi hadde fornem nabo i Windsor, bodde rett over gata fra Windsor Castle der dronninga bruker å tilbringe helgene.
Det så ut til at vi ville få ett par varmegrader på dagen og minusgrader om natta. Litt nedbør var også ventet. Jeg valgte å kle meg ganske godt med super under lange tights nedentil og langermet teknisk trøye over super med syltynn regn/vindjakke over dette igjen. Jeg elsker mine neoprensokker til bruk under slike tvilsomme forhold, men hadde utrolig nok glemt å kjøpe nye da mine gamle er hullete flere plasser. Jeg valgte å gamble stort og brukte de hullete sokkene, trakk ett par tynne sokker over dette for å gi litt beskyttelse på de hullete stedene. Valgte å bruke mine Asics Nimbus da jeg satset på at mesteparten av løypa ville bli godt løpbar.
Lørdagsmorgen gjorde jeg meg klar, bestilte taxi og stod å ventet på at frokostsalongen skulle åpne. Fikke meg en god frokost, taxien var presis og avgårde til Richmond bar det. Vi fant lokalitetene ganske greit og jeg fikk registrert meg. Utstyrsjekk på alle var det også. Vi fikk vite at den nye løypa nok var 2 miles for lang. 164 av de opprinnelige 250 påmeldte stilte tilslutt til start. Kl. 10 gikk starten og vi la avgårde i lett snødrev. For meg var det helt uvirkelig å se at ca. 10 mann stilte til start i kortbukse.
Målsettingen min var i hovedsak å komme under 24 timer. Vær og føre var en usikkerhetsfaktor, det å løpe så lenge med sekk en annen. Vi startet med noen km på asfalt og jeg la farta rundt 6 min på km. I all hovedsak var det svært fine stier og veier å løpe på, men de delene med gjørme var ikke til å spøke med. Kanskje totalt 1/4 var gjørmet resten fint å løpe på. Gjørma var på det verste sånn at du nesten satt fast, og det er klart at dette krevde mye krefter. I tillegg kunne føttene plutselig gli ut i en eller annen retning da man ikke så grunnforholdene under gjørma. Jeg holdt på og gå på snørra flere ganger, men klarte meg utrolig nok. Fort gjort å få en strekk når man plutselig rykker til sånn.
Rett etter passering Windsor første gangen trodde jeg at løpet var over for min del. Etter ett parti med mye gjørme begynte høyre hofte og kne å gjøre vondt. Med 120 km til mål så kom de første negative tankene, men jeg bestemte meg for å gire ned, ta noen gåpauser og satse på at ting lot seg bedre. Jeg kunne jo nesten gå resten av veien for å komme under cutoff'en på 30 timer. Smertene i hofta slapp etter noen km, mens smertene i kneet ble ikke verre og var til å leve med. Dette var egentlig eneste nedturen under hele løpet.
Påkledningen synes jeg var fullklaff, jeg skiftet ikke ett plagg under hele løpet og var god og varm hele veien, litt kaldt på tur ut fra servicestasjonene med det gikk fort over. Til å med den tvilsomme sokkevarianten fungerte prikkfritt, kun to bittesmå vannblemmer og de kom ikke på de hullete stedene. Tærne var riktig nok så skitne etter løpet at selv ikke en halvtime i badekaret fikk dem ren i første omgang.
Det at løypa gikk litt frem og tilbake gjorde jo at vi fikk møtt løperne underveis, noe som faktisk var litt hyggelig. Koselig når man eller løpte helt alene. "Well done", sa alle jeg møtte til meg og det gikk en stund før jeg skjønte hva det var de sa og fikk lagt inn noen "well done" jeg også.
Etter første vending hadde jeg alle delstrekningene klare og regnet ut at løpet kom til å bli 168 km. Litt nedtur men det var bare å legge det inn i beregningene. Jeg løpte feil ett par ganger. Første gangen fordi merkingen var litt tvilsom, sprang 300 meter før jeg skjønte noe var galt og stoppet litt opp. Da kom det en bil som sveivet ned vinduet og sa jeg var på feil vei og kjapt forklarte hvor jeg hadde løpt feil. Andre gangen var helt min egen feil da det var andre gangen vi løpte ett strekk og jeg stolte mer på hukommelsen enn å følge med på skiltinga. Her løpte jeg vel ikke mer enn 200 meter før jeg skjønte at jeg var på bærtur. Så totalt ca 1 km feilløping, og 169 km totalt. Faktisk det lengste jeg noen gang har løpt.
Været ble som meldt og nedbøren kom heldigvis som snø som ikke la seg . Litt sur vind gjorde det litt kaldere. Mange vakre eiendommer å se langs elva. Utmerkede servicestasjoner med frivillige som lystret ditt minste vink og ikke kunne få gjort nok for deg. Eneste jeg brukte av egen næring var 2 liter drikke.
Ellers gikk løpet for min del jevnt og trutt, farten gikk gradvis ned men jeg hadde full kontroll på å komme under 24 timer så fremt ingenting uforutsett skulle skje. GPS'en min garmin 910xt tok kvelden etter 19 1/2 time og 150 km. Den kunne nok vart lenger om jeg hadde slått av vibrering og automatisk belysning. Hadde notert meg hvor det ville være 5 km igjen og fant ut at det ville være passelig plass å ringe for å få Birgit til å møte meg i mål og få henne til å bære bagen min til hotellet. Denne strekningen til hotellet var den eneste jeg virkelig frøs på.
Så etter 22:14:51 kom jeg i mål på 21. plass, uten å være spesielt utslitt.
Og kunne motta denne beltespenna som jeg hadde mentalt bilde av hele tiden:
Jeg er overrasket over at det skulle gå så mange dager før jeg skulle føle meg normal igjen. Jeg følte meg jo ikke utslitt engang når jeg kom i mål. Jeg har vært trøtt og utenfor i 5 dager, først nå jeg føler meg normal. Fremdeles litt vondt i kneet men det går over. Mens jeg før løpet var bekymret for distansen, er jeg nå før neste løp ikke bekymret for den men for dagene etter løpet. Kanskje jeg bare må trene mer?
Løpet var i hvert fall fantastisk og anbefales om noen skulle ha lyst. Jeg er påmeldt ett nytt 100 miles løp med samme arrangør i slutten av november. Link til arrangøren Centurionrunning.
