tirsdag 12. august 2014

Det Røde Huset Backyard Ultra

Dette løpet har ett annerledes løpskonsept. Hver hele time går starten for en runde på 6.5 km. Så lenge du stiller til start er du med. Orker du ikke mer tar du del i festen som er ved start/mål. For de fleste innebærer det en pause på 10-25 minutter mellom hver runde som man bruker til å få i seg næring og til å være sosial.

Jeg hadde som mål å løpe så lenge det var gøy, dog minst nok til at det ble ultra utav det.

Sånn ser det ut når det er gøy:
Stjålet fra Kondis.no. Fotograf: Runar Gilberg
Det var gøy veldig lenge. Beina kjentes likt ut hele tiden, litt tyngre i kroppen etterhvert, det skyldtes nok mest det harde programmet jeg har utsatt kroppen for i det siste.

Til slutt var det bare Ole Arne og meg igjen som startet på runde 11. Før start på runden anså jeg det for sannsynlig at det ble min siste, og underveis forsvant tvilen. Det var ikke gøy lenger. Det hadde riktignok sluttet å regne men underlaget var nå vått og glatt i tillegg til at det var så mørkt at hodelykt var nødvendig.

Jeg hadde ett fall underveis da venstrefoten plutselig forsvant til høyre. Utrolig nok uten å lande på en eneste stein eller rot. Tok det med veldig med ro videre oppover men holdt flere ganger på å snuble. Noen skade før PTL skulle jeg ikke pådra meg så avgjørelsen om å gi meg ble veldig enkel.

Ett fantastisk flott arrangement av Sharon. Dette er vel det eneste løpet jeg må ha med meg hvert år.

Kondis sin reportasje fra løpet her.


God trening.

onsdag 6. august 2014

I rute?

1. januar var jeg skadet, 81 kg og påmeldt to av de tøffeste løpene i verden(PTL og Goldsteig Ultra Race). Jeg hadde nettopp fullført Ribbemaraton på 5 timer og 20 minutter, så i tillegg til skaden som hemmet meg var formen også helt på bunn.

Det ble mye kort og rolig trening. Jeg trente nesten hver dag og i løpet av februar ble turene både lengre og av og til raskere. Vekta gikk også den riktige veien. Jeg prøvde meg på 6 timers i Skövde men fikk kjenning med skaden rett etter passering maraton.

Så langt hadde all trening vært på mølla. Jeg kom meg etter hvert ut og har løpt mer i terreng i år enn noen gang tidligere. Jeg tror denne treninga har vært vesentlig for at jeg nå er skadefri. Fra midten av mars til midten av mai ble det mindre trening, slet med motivasjonen men fikk løpt de løpene jeg skulle bortsett fra Hammer trail 100 miles som jeg måtte bryte på grunn av strekk. Akkurat da føltes det som om sesongen var ødelagt. Var det ett av løpene jeg følte jeg måtte ha med meg i oppkjøringen til det som kommer så var det nettopp dette.

En sommer med skilsmisse og flytting har ikke gjort at treningen har blitt skadelidende, heller tvert i mot. Løpingen har vært en vidunderlig terapi for å komme meg igjennom vanskelige tider.

Tre ganger har jeg løpt over 150 km med seieren i GAX 100 miles som det store høydepunktet. Det eneste jeg sliter med nå er å holde igjen med treningen, jeg frykter at jeg ligger farlig nær overtrening.

Jeg hadde ett vektmål når jeg satte i gang treningen i år og det var å komme meg under 70 kg før PTL.


I morges var det målet i boks og for første gang siden jeg sluttet å røyke i 1999 viste vekta under 70. Ikke noe hokus pokus egentlig, sunn og god mat i passelige mengder kombinert med trening og med rom for utskeielser nå og da.

Jeg tåler sikkert å miste ett par kilo til men det blir ikke fokus nå.

Den mentale prosessen frem mot løpene har vært lang og til tider tung men jeg føler nå at jeg er ovenpå. Fysisk er jeg der jeg håpet å være, jeg vet jeg har mye å gå på også her, men med mitt utgangspunkt ved nyttår er jeg fornøyd og sikker på at det skal være godt nok for det jeg skal igjennom.

Jeg gleder meg og kan knapt vente på å få sette i gang.

I kveld derimot blir det treningsfri og ett par øl på puben.

God trening!