Så forsvant feberen og jeg innså at det også lå andre utfordringer i lufta. Jeg måtte ha fri fra jobb på fredagen løpet startet, men dette var midt i ferietiden og jeg ville være alene på jobb. Med nesten 2 måneder på meg til å finne en løsning satset jeg på at det skulle gå bra, men tida gikk og jeg kom ikke noe nærmere en løsning.
Jeg ga litt opp og så meg rundt etter andre alternativer. Det endte med at jeg meldte meg på 24 timers i Trollhättan, som bare er noen tusen steinkast unna. Jeg vet at jeg har sagt at jeg ikke skal løpe sånne rundløyper igjen, men for dette løpet gjør jeg ett lite unntak. Hyggelig og uformelt løp på en vakker, småkupert runde på 1096 meter. Se bare:
Noe annet enn å stampe rundt på en 400 meters bane.
Her er både pastaparty og frokost før løpet inkludert for de som ønsker. Med gratisbilletter på ferga over til Strømstad og ett par timer i bil ned til Trollhättan og overnatting i bilen blir ikke en slik tur spesielt dyr heller.
Fikk en litt ekkel opplevelse når jeg skulle av ferga. Var selvfølgelig plassert på øvre bildekk og ved kai i Strømstad hadde de problemer med å få oss ned derfra. Nyttet ikke å la seg stresse og en time etter ankomst Strømstad var jeg aller siste bil som kjørte i land.
Lasagnen, natten i bilen og frokosten var imidlertid akkurat som det skulle.
Løpet startet og jeg bare koste meg. Tiden gikk, fikk en liten downperiode etter 3-4 timer noe jeg ofte får. Jeg lurer litt på om det kan være i forbindelse med at kroppen går over på fettforbrenning. Jeg vet at det bare er å jobbe seg igjennom så blir det snart lettere igjen, så også denne gangen. Etter en times slit gikk det lett og uanstrengt igjen.
Jeg begynte å fundere på litt forskjellig. Hvor langt jeg kunne komme, hvor langt det var lurt å løpe med tanke på videre trening. Vi hadde en god del regn og løypa var langt fra noen rekordløype. Omtrent 10% av løypa gikk over en fotballbane som ble ganske bløt etterhvert:
Etter 8 mils løping fant jeg ut at dette ikke var veldig god trening til UTMB og kom på at Hornindal rundt skulle gå helga etter og ville være mye bedre UTMB-trening. Jeg hadde nevnt for K-G(Arrangøren) at siden dette var mitt hundrede langløp(51 maraton og 49 ultra) så måtte jeg løpe over hundre km. Som sagt så gjort og etter 10 timer og 100 km tusla jeg i dusjen. Etterpå hjalp jeg til på matstasjonen noen timer til jeg fant senga i 2-3 tida på natta.
Så etterpå at bare det er langt nok blir det høydemeter også av relativt flate løyper. ca. 1200 meter på 100 km.
Vel hjemme var det bare å melde seg på Hornindal rundt og begynne å glede seg til 75 km med 5600 høydemeter.
Så, onsdagen før Hornindal rundt så gikk det endelig i orden med backup til Xreid Hardangervidda. Hva nå? Alt dette må da bli for mye for en stakkars kropp som nettopp har mistet en måned med trening på grunn av influensa? I Hornindal kan man justere ned til halvt løp underveis, så jeg bestemte meg for å starte og se hvordan jeg følte meg.
Valgte å ha kontordag på Kløfta, da ville ikke kjøringa etterpå bli så lang, selv om det er langt nok derfra. Sov som vanlig i bilen og var frisk og opplagt til start. Fikk hilst på alle kjente og gjensidige lykkeønskninger ble overrakt.
Først ett par flate kilometer på asfalt så begynner moroa. Skjønte tidlig at dersom det skulle være noen vits å stille opp i Xreid så måtte halvt løp være nok denne dagen. Girte ned og prøvde å nyte turen. Som man kan se av bildene under er det vakker natur der løpet går. Jeg kom meg greit igjennom men 38 km og nesten 3000 høydemeter kjentes godt i beina i dagene som kom. Hadde en fin og lang kjøretur hjem der jeg tok veien over gamle strynefjellsveg og valdresflya. Var hjemme litt over 3 natt til søndag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar