tirsdag 17. september 2013

Ultra Trail du Mont Blanc, frem til løpsstart.

Det har tatt lang tid å få skrevet denne bloggposten. Det er flere grunner til det.

Etter lange løp sliter jeg ofte med å huske de forskjellige tingene som skjedde og når/hvor de skjedde. Etterhvert som løpet kommer på avstand begynner jeg å huske mer, og det hjelper også å lese andres løpsskildringer.

En annen ting er at jeg ikke har hatt overskudd til å sette meg ned å skrive. Etter endt arbeidsdag har jeg stort sett flata ut på sofaen resten av dagen.

Nå begynner det å bli på tide å starte livet etter UTMB, og da må jeg først få skrevet litt fra løpet.

Geir og jeg kom til Chamonix på tirsdag ettermiddag ett par timer etter skjema. Vi spiste middag med Sharon, Jard og Anne Britt. Godt å treffe nordmenn, å få prata litt. Sharon og Anne Britt skulle starte på TDS tidlig neste morgen og de andre forsvant derfor ganske raskt etter middagen. Geir og jeg rusla litt rundt i byen på jakt etter en passelig plass å ta en øl før sengetid. Jeg har aldri tidligere vært i en by med en sånn utrolig mengde hoteller og sportsbutikker. Vi fant en grei pub og fikk tatt oss en øl og fant samtidig ut at disse ikke var mye billigere enn hjemme. En lang dag på reisefot er trøttende og det ble med den ene ølen før vi tusla tilbake på hotellet. Ett hotell som lå overraskende nært start/mål. Utsikten fra rommet var heller ikke ille.



Onsdagen ble brukt til å vandre gjennom messeområdet og å gjøre oss kjent i byen. Vi var begge usikre på om utstyret vårt tilfredsstilte kravene til arrangøren. Geir var rimelig sikker på at han måtte ha ny jakke og bukse. Jeg var usikker på om jakken min var god nok og jeg trengte nye terrengsko. Jeg hadde også planer om å kjøpe gel. Jeg falt for GU gel som vi ble servert under Thames path og håpet å kunne kjøpe noen av disse.

Vi fant en sekk vi kunne tenkt oss å kjøpe men den var bare til fremvisning. Jeg fikk kjøpt meg sko, gamasjer og gel. Geir fant også det han trengte. Jeg bestemte meg for å se om ikke jakken min gikk igjennom kontrollen.

Skoene var av det kjente merket Berg, fra Portugal. Jeg gikk med skoene i en dag og de føltes veldig bra.

Ellers gjorde vi ikke mye denne dagen. Om kvelden var vi og så litt på målgangen for de beste på TDS.

Tidlig neste morgen var vi på plass for å ta i mål Mona.

Ikke fullt så folksomt på denne tiden.

Torsdagen hadde ett gjøremål, startnummerutdelingen. Her var køen flere hundre meter lang, heldigvis var været strålende. Vi ble stående sammen med en hyggelig jente fra Malaysia. Vi ble fort klar over at det var de som sannsynligvis var enda mindre klar over hva de gikk til enn oss. Vi var skjønt enig om at hun ikke hadde en sjanse til å klare dette. Jeg sjekket etterpå og hun ble tatt av den første tidskontrollen.
Alle måtte ha med seg sekken de skulle bruke under løpet, ferdig pakket.

Omsider kom vi inn i sportssenteret. Første sjekk, 20€ seddel til depositum og legitimasjon. Neste stasjon, innlevering av 20€ seddel og sjekk av legitimasjon. Vi fikk med oss ett ark til levering på neste stasjon. Her skulle sekken sjekkes, dette var det jeg var litt spent på på forhånd. De sjekket ikke alt men 3-4 tilfeldige ting. Jakken som jeg var litt spent på ble sjekket og funnet OK. I tillegg ble varmeteppet(aliminiumsfolien) og lua mi sjekket. Hun ville også sjekke min heldekkende bukse(lang tights) men godtok at jeg sa at jeg ville starte løpet i denne. Etter dette var det utdeling av startnummer, dropbag, poser til brukt dopapir, egen praktisk søppel beholder som var genial til å feste klipse på sekken. Denne var glimrende til å kaste småsøppel som tomme gels. Tilslutt fikk vi en T-skjorte. Totalt brukte vi nesten 2 timer på hele prosessen. Når vi kom ut så vi at køen var eksakt like lang som når vi stilte oss i den.

Vi pakket dropbagen som ikke kunne leveres inn før løpsdagen, noe som Sharon tilbydde seg å gjøre for oss. Jeg hadde gjort valget når det gjaldt sko og det var å starte å løpe i mine nye sko og la Hokaene i dropbagen. Nå hadde vi ikke stort mer å gjøre før løpet skulle starte. Godt over ett døgn med bare venting.

Vi spiste middag om kvelden med mange av de andre norske: Jard, Anne Britt, Einar, Mona, Sharon, Geir og meg. Meget hyggelig selskap og ikke så aller verst mat.

Ideelt sett skulle man klart å holde seg lenge våken og sovet så lenge som mulig på fredagen. Løpet starter kl 16.30 og søvn kommer til å bli mangelvare. Døgnrytmen ville ikke la seg rikke på og vi var rimelig tidlig i seng.

Våknet tidlig på løpsdagen og fikk i oss en solid frokost. Stort sett alle valgene var tatt, men noen klarte vi å gjøre om på ganske sent. Vi hadde opprinnelig bestemt oss for å bruke flasker til drikke. To halvlitersflasker fremme på sekken og en tom bak i sekken som kunne fylles før de lengste strekkene. Geir ombestemte seg og gikk for blære i stedenfor. I siste liten ombestemte jeg meg når det gjaldt staver som jeg opprinnelig hadde bestemt meg for å droppe. Ett par kommentarer fra Tommy på Facebook fikk meg til å ta med stavene allikevel.

Vi fikk oss hver vår pizza som ett siste måltid. Deretter var det bare å skifte og gjøre seg klar. En god halvtime før start gikk vi ned til startområdet og fant oss en plass i skyggen for å vente.

Spent og nervøs. Det blåe som henger på sekken er drikkekoppen min. På armen har jeg ett refleksband som hadde en liten gjennomsiktig lomme der jeg hadde høydeprofilen. Matstasjonene med tilhørende cutoff-tid var avmerket. Veldig fint å ha dette lett tilgjengelig.

Starten nærmet seg og vi beveget oss inn i folkehavet. Geir ble værende bak i feltet mens jeg brøyta meg litt lenger frem. Klar, ferdig ....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar