søndag 15. juni 2014

Thy Ultra Trail 100 miles

Da dette nye løpet dukket opp hadde jeg som vanlig meldt meg på uten å tenke for mye over det. Jeg hadde løpt i samme terrenget i for litt over ett år siden og visste sånn sett sånn noen lunde hva jeg gikk til. Alle løpene i år frem mot PTL og Projekt 500 til høsten er egentlig velg ut som trening.
Så også dette. Ikke mange høydemeter men jeg regnet med at det skulle bli tøft nok.

Siden løpet startet så tidlig som kl. 6 så bestemte jeg meg for å sove i bilen. På hotell ville det ikke være frokostservering så tidlig og det er det beste med hotellopphold før løp. Jeg sover greit i bilen og klarer meg greit der.

Jeg dro fra Larvik med Superspeed kl. 8 fredag morgen og var fremme på Agger kl. 16. Jeg gjorde de siste innkjøp, pakket dropbager og ryggsekk, hentet startnummer og ellers bare koste meg. Men en ting hadde jeg glemt skulle det vise seg.

I seng 20:45 og sovnet greit men våknet med jevne mellomrom igjennom natten. Ikke unormalt før ett løp. Våkna uthvilt kl 4:30 og fikk kjent på nattetemperaturen. Ganske kjølig, men bestemte meg for å gå for planen om å ikke ha lange bukser tilgjengelig.

I kortermet med lue. Den ble ikke lenge på men var god å ha til natten igjen. Bilde: kondis.no
Startfeltet var begrenset til 100 deltakere tilsammen på de to distansene men det ble bare 68 til start. 47 på 50 miles og 21 på 100 miles. En 100 miles som var oppgitt til å være 165 km. Altså 4 bonus km. Det skulle bli flere.

Fikk prata litt med kjentfolk, alltid gøy, men nå ville jeg i gang. Kroppen kjentes fin og jeg følte meg klar.

Starten gikk og etter 50 meter sprang de første feil til almen latter. 700 meter på asfalt og så kom sanden. Ett par km grusvei med ett lag tynn sand oppå, men det gikk greit å liste seg frem. Passet på å løpe så avslappet som mulig. Til å begynne med på greie stier og skogsbilveier. Etterhvert noe grus og asfalt frem til Klitmøller. Farten første maraton lå jevnt på 6 min/km.

Det ble raskt varmt og jeg passet på å drikke så mye som mulig. Matlysten var ikke all verden fra start men jeg drakk mengder med cola på drikkestasjonene. Og mye vann på vannstasjonene. Lettløpt første maraton men så bar det ut på stranda. I første omgang 8 km i løs sand. Som oftest lettest å løpe nærmest vannet men det medførte også å løpe på skeiva. Denne første turen på stranda subbet jeg avgårde men løpte hele veien. Etter dette fulgte 8 km på en litt opp i lufta med flott utsikt. Her var det stort sett stier av gress. Ikke lettløpt men mye bedre enn stranda. Ved slutten av denne "høyden" var det matstasjon der det ble servert tomatsuppe med pasta. Her fikk jeg spist godt og fikk også kjølt ned hodet ordentlig. De hadde en hageslange ute og jeg hadde hodet under spruten i sikkert ett minutt. Det hjalp godt på for nå begynte varmen å bli plagsom.

Nede på nesten havnivå resten av veien til halvveis og snu. Nesten utelukkende på gress, gress/sand. Var glad jeg hadde lange strømper for det var flere plasser at gresset var både høyt og med skarpe kanter. Etter vannstasjonen på 70 km merket jeg at jeg begynte å bli solbrent oppe på høyre armen. Tingen jeg hadde glemt var selvfølgelig solkrem og nå begynte jeg å bli bekymret.
Vurderte å ta på meg langermet men i den varmen slo jeg det fra meg. Kom på at jeg hadde med en buff så jeg fikk forlenget ermet på trøya med den. Det lindret litt men var en tungvint løsning.

Det gikk jevnt og trutt fremover. Ikke fort men stabilt.
Utsikt mot de siste 82.5 km Bilde: kondis.no


Vendingspunktet for 100 miles og målgang for 50 miles lå på toppen av en klippe som vi kunne se langt unna. Det så lenger ut en det var og etter 82.5 km var jeg på toppen. Nesten på toppen var det en dame som oppmerksomt så buffen på armen min og spurte om jeg var solbrent og om jeg hadde solkrem. Solbrent måtte jeg bekrefte at jeg var og noe beskjemmet innrømmet jeg at jeg ikke hadde solkrem. Jeg sjekket inn på depoet og fikk tak i dropbagen. Rett etter var dama der og smurte meg inn med ett tykt lag solkrem på alle synlige steder på overkroppen. Det berga dagen for meg. Tusen takk til henne, tør ikke tenke på hvordan det hadde gått uten.

Gaflet i meg to bokser risifrutti som jeg hadde i dropbagen. Det var deilig. Fylte opp med drikke og la noen ekstra gel i sekken før jeg startet tilbaketuren.

Kjente med en gang at det ville bli behageligere på returen for nå fikk vi motvind og det var deilig.

Møtte Alfred fra Haugesund ikke lenge etter at jeg hadde snudd, han tok dette bildet av meg da:

Fortsatte i grei fart videre mot suppestasjonen etter 107 km. Ikke lenge før jeg skulle opp dit ble jeg oppmerksom på en sykebil og en brannbil som stod blant klittene. Ett lite stykke videre å jeg ble møtt av en enorm terrenggående sykebil med blålys på. Straks etter kom ett ambulanse helikopter rett over hodet mitt. Begynte å bli redd for at det var en løper som hadde kollapset. Helikopteret gikk ned 100 meter foran meg og jeg kunne se at det var en liten klynge mennesker ved stien. Når jeg kom bort dit så jeg at det var en jente som lå nede. Jeg visste at jeg ikke hadde noen jenter foran meg i løypa så dette måtte være noen andre. Fikk etterpå bekreftet at det hadde vært en rideulykke.

Selv om det fremdeles var godt og varmt så var væskebehovet betraktelig mindre nå. Fikk i meg godt med suppe og var nå virkelig i siget. Det kommer alltid små og store ups and downs under ett slikt løp og da er det bare å nyte når det går bra.

Langturen på stranda ble stort sett gått på returen. GPS-klokka gikk fri for strøm og jeg byttet klokke. Den nye varte en time før den gikk tom for strøm. Virkelig rart for når jeg satte den på lading når jeg kom hjem startet den på 82%.

Nådde Klitmøller før det ble mørkt men nå var skoene mine fulle av våt sand. Hadde heldigvis skift liggende i dropbagen så jeg fikk byttet både sokker og sko. Umulig å få vekk all sanda så jeg smurte føttene inn med masse barnekrem før jeg satte på sokkene. Det gikk greit og det var godt å få på seg tørt. Byttet også til langermet supertrøye. Spiste 2 risifruttier også her og fant frem lua og hodelykta. Visste at letteste delen gjensto men så ikke frem til mange km på asfalt.

Inn til siste drikkestasjon har jeg fin flyt og god fart. Spiser en banan og fyller opp med vann. Skal bare kjapt tilbake i flytsonen men etter 20 meter hugger det til i kneet og løping er uaktuelt. Jeg går noen km og kneet kommer seg og jeg begynner å løpe. Det første jeg gjør da er å løpe feil.
Kommer til ett T-kryss. Der jeg ser to merkebånd på høyre side av veien, den siste litt inn på veien til høyre. Jeg ser godt til venstre(ikke godt nok) men ser ingen bånd der. Så siden det siste båndet er litt inn på veien til høyre tar jeg den veien. Jeg syntes det var så opplagt at jeg ikke orket å sjekke kartet. Sprang vel 2km der det jeg ikke så noen bånd, men det var heller ingen plasser å forlate veien. Jeg ble stoppet av en dame i bil(om hun ikke hadde gjort det så hadde havet gjort det rett etterpå) som viste meg gps-trackinga på mobilen og jeg så jo at jeg var langt unna de andre. Det var bare å snu. Når jeg kom tilbake til krysset jeg tok feil så sjekket jeg at min vurdering ikke hadde vært helt på jordet, men jeg fikk også øye på refleksen jeg skulle ha sett forrige gang. Jaja, shit happens.

Resten av veien gikk ganske greit og de siste 3-4 km fikk jeg virkelig opp farten igjen. I mål på 21:45 og sjetteplass.

Greit resultat med tanke på at treningen opp mot løpet ikke har vært som ønsket og at jeg sprang 5 km for langt.

Selv om kroppen ikke takler kortere løp som går litt raskere så er det tydelig at denne distansen er jeg blitt så pass herdet til at jeg kommer meg greit igjennom selv om formen ikke er på topp. Farten er mye lavere og jeg vet med en gang om jeg må justere ned i tyngre perioder.

Kroppen har vært usedvanlig fin etter løpet. Kun en ganske stor vannblemme på høyre tåballe som har gjort det litt ubehagelig å gå. Nå en uke senere har jeg løpt flere turer som har vært helt topp. Langt fra ferdig restituert men det er deilig å kunne røre på seg,

Thy Ultra Trail er ett flott arrangert løp som anbefales!

4 uker til neste 100 miler. Digger det :)