Jeg hadde som mål å løpe så lenge det var gøy, dog minst nok til at det ble ultra utav det.
Sånn ser det ut når det er gøy:
![]() |
Stjålet fra Kondis.no. Fotograf: Runar Gilberg |
Til slutt var det bare Ole Arne og meg igjen som startet på runde 11. Før start på runden anså jeg det for sannsynlig at det ble min siste, og underveis forsvant tvilen. Det var ikke gøy lenger. Det hadde riktignok sluttet å regne men underlaget var nå vått og glatt i tillegg til at det var så mørkt at hodelykt var nødvendig.
Jeg hadde ett fall underveis da venstrefoten plutselig forsvant til høyre. Utrolig nok uten å lande på en eneste stein eller rot. Tok det med veldig med ro videre oppover men holdt flere ganger på å snuble. Noen skade før PTL skulle jeg ikke pådra meg så avgjørelsen om å gi meg ble veldig enkel.
Ett fantastisk flott arrangement av Sharon. Dette er vel det eneste løpet jeg må ha med meg hvert år.
Kondis sin reportasje fra løpet her.
God trening.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar