Det Røde Huset Backyard Ultra

Dette løpet har ett annerledes løpskonsept. Hver hele time går starten for en runde på 6.5 km. Så lenge du stiller til start er du med. Orker du ikke mer tar du del i festen som er ved start/mål. For de fleste innebærer det en pause på 10-25 minutter mellom hver runde som man bruker til å få i seg næring og til å være sosial.

Jeg hadde som mål å løpe så lenge det var gøy, dog minst nok til at det ble ultra utav det.

Sånn ser det ut når det er gøy:

Stjålet fra Kondis.no. Fotograf: Runar Gilberg

Det var gøy veldig lenge. Beina kjentes likt ut hele tiden, litt tyngre i kroppen etterhvert, det skyldtes nok mest det harde programmet jeg har utsatt kroppen for i det siste.

Til slutt var det bare Ole Arne og meg igjen som startet på runde 11. Før start på runden anså jeg det for sannsynlig at det ble min siste, og underveis forsvant tvilen. Det var ikke gøy lenger. Det hadde riktignok sluttet å regne men underlaget var nå vått og glatt i tillegg til at det var så mørkt at hodelykt var nødvendig.

Jeg hadde ett fall underveis da venstrefoten plutselig forsvant til høyre. Utrolig nok uten å lande på en eneste stein eller rot. Tok det med veldig med ro videre oppover men holdt flere ganger på å snuble. Noen skade før PTL skulle jeg ikke pådra meg så avgjørelsen om å gi meg ble veldig enkel.

Ett fantastisk flott arrangement av Sharon. Dette er vel det eneste løpet jeg må ha med meg hvert år.

Kondis sin reportasje fra løpet her.


God trening.

I rute?

1. januar var jeg skadet, 81 kg og påmeldt to av de tøffeste løpene i verden(PTL og Goldsteig Ultra Race). Jeg hadde nettopp fullført Ribbemaraton på 5 timer og 20 minutter, så i tillegg til skaden som hemmet meg var formen også helt på bunn.

Det ble mye kort og rolig trening. Jeg trente nesten hver dag og i løpet av februar ble turene både lengre og av og til raskere. Vekta gikk også den riktige veien. Jeg prøvde meg på 6 timers i Skövde men fikk kjenning med skaden rett etter passering maraton.

Så langt hadde all trening vært på mølla. Jeg kom meg etter hvert ut og har løpt mer i terreng i år enn noen gang tidligere. Jeg tror denne treninga har vært vesentlig for at jeg nå er skadefri. Fra midten av mars til midten av mai ble det mindre trening, slet med motivasjonen men fikk løpt de løpene jeg skulle bortsett fra Hammer trail 100 miles som jeg måtte bryte på grunn av strekk. Akkurat da føltes det som om sesongen var ødelagt. Var det ett av løpene jeg følte jeg måtte ha med meg i oppkjøringen til det som kommer så var det nettopp dette.

En sommer med skilsmisse og flytting har ikke gjort at treningen har blitt skadelidende, heller tvert i mot. Løpingen har vært en vidunderlig terapi for å komme meg igjennom vanskelige tider.

Tre ganger har jeg løpt over 150 km med seieren i GAX 100 miles som det store høydepunktet. Det eneste jeg sliter med nå er å holde igjen med treningen, jeg frykter at jeg ligger farlig nær overtrening.

Jeg hadde ett vektmål når jeg satte i gang treningen i år og det var å komme meg under 70 kg før PTL.

I morges var det målet i boks og for første gang siden jeg sluttet å røyke i 1999 viste vekta under 70. Ikke noe hokus pokus egentlig, sunn og god mat i passelige mengder kombinert med trening og med rom for utskeielser nå og da.

Jeg tåler sikkert å miste ett par kilo til men det blir ikke fokus nå.

Den mentale prosessen frem mot løpene har vært lang og til tider tung men jeg føler nå at jeg er ovenpå. Fysisk er jeg der jeg håpet å være, jeg vet jeg har mye å gå på også her, men med mitt utgangspunkt ved nyttår er jeg fornøyd og sikker på at det skal være godt nok for det jeg skal igjennom.

Jeg gleder meg og kan knapt vente på å få sette i gang.

I kveld derimot blir det treningsfri og ett par øl på puben.

God trening!

NM 24 timers.

Normalt er ikke det å stille opp på ett 24-timersløp noe man tar på sparket. Uka før løpet følte jeg behov for en utblåsning av noe slag. Jeg kunne jo alltid ta ett dypdykk i en flaske med edle dråper, men følte ikke for det. Jeg begynte leke med tanken på å stille opp på Romerike Ultrafestival 24 timers. Mange ting talte i mot. Ett par prinsipp måtte brytes og det var en sjanse å ta siden det bare ville være to uker etter GAX 100 miles.

En time før påmeldingsfristen gikk ut meldte jeg meg på. Ikke skulle jeg løpe løp med lisens og ikke skulle jeg løpe 24-timersløp i kort rundløype. Ja, ja, sånn kan det gå.

Varmen som var meldt var faktisk ett argument for å løpe på bane med servering for hver 600 meter. Å stikke til skogs eller fjells med begrenset tilgang til drikke tiltalte meg ikke.

Alt jeg ønsket var å holde på så lenge som mulig og å komme over 150 km for å få ett løp godkjent for hytteplanken.

Så planen var klar, jeg skulle bare løpe og kose meg. Uten klokke og uten å følge med på hvor fort det gikk.

Fulgte med på andres løpsopplegg og kjemping. Utrolig inspirerende. De fleste overvant problemene de hadde underveis, og de som ikke gjorde det gikk ned med flagget til topps. For en gjeng med helter, alle sammen.

For min egen del gikk det veldig bra veldig lenge. Jeg var bevisst på å ikke presse i det hele tatt så etter litt over seks timer begynte jeg å legge inn noen gåpauser. Hadde det egentlig fint selv om jeg begynte å bli sliten. 112 km etter 12 timer var jeg veldig fornøyd med.

Den ensidige belastningen ble for uvant for en terrengløper og jeg fikk etterhvert vannblemmer på tåballen på begge føttene. Løping ble for vondt(pingle som jeg er) og de siste 18 km ruslet jeg på 4 timer. 150 km var oppnådd og det var ingen grunn til å fortsette.

Blid og fornøyd, her etter nesten 12 timers løping. Frants var innom og hilste på. Fotograf: Bjørn Hytjanstorp

Jeg fikk ut av helgen det jeg ville, så jeg er strålende fornøyd. Sår og vannblemmer leges raskt.

Eneste bekymring i etterkant er en betent akilles, nå er det om å gjøre å ha is i magen og vente til den blir bra igjen.

Ett topp arrangement med entusiastiske funksjonærer.

God trening.

GAX 100 miles

GAX meldte jeg meg på fordi det så ut som ett artig løp og fordi det passet i oppkjøringen mot PTL. Dessuten er det alltid gøy å prøve nye løp.

Løpinga til og med mai måned har vært preget av gjenoppbygging etter skader, enda en skade og å bli kvitt denne. 6 uker før GAX sprakk jeg etter 3 mil under Romerike 50 km selv om tempoet hadde vært moderat. Uka etter dette kom jeg greit gjennom Thy Ultra Trail 100 miles.

Etter Thy har jeg stort sett løpt turer på opp mot en time med noen få unntak og ukesmengden har ikke oversteget 50 km. Allikevel har jeg i denne perioden merket stor fremgang på formen. Jeg følte meg veldig bra i uka før løpet og hadde som målsetting å komme meg under 20 timer. Ut fra tidene det har vært løpt på tidligere så ville jeg da være med i teten.

Tok ferga fra Sandefjord til Strømstad på fredag morgen og tuslet meg ned til Ystad. Fant langtidsparkeringen der jeg hadde tenkt å campe og betalte 20 kr for en ukes parkering.

På Facebookgruppen til løpet hadde en gjeng avtalt å spise sammen kvelden før løpet og jeg slengte meg med der. Alltid hyggelig å hilse på gamle bekjente og få nye venner.

Hyggelig selskap, men dårlig lys for fotografering.

Maten smakte men alt klokken 8 var jeg trøtt som en dupp og hadde fremdeles dropbager å pakke, så jeg var førstemann som forlot selskapet.

Var ferdig med alt og sovna som en stein kl. 10. Våkna opplagt 5 minutter før vekkerklokka og fikk gjort meg klar og rusla med dropbagene bort til start 200 meter unna.

Etter en stund dukket Jard og Anne Britt opp, de var på ferie i området og skulle heie på meg underveis. Skikkelig koselig.

Planen min var å holde 6 min/km i snitt frem til halvveis så fikk jeg kjempe videre derfra. Selv om første km gikk på nøyaktig 6 min så hadde jeg allerede fått en liten luke. Etter 7-8 km kunne jeg ikke lenger se noen bak meg selv på åpne partier. De første 3 milene gikk stort sett på grus og asfalt så ble det stadig mer terreng, deilig. Halvmaraton ble passert på 1:55 og hel på 3:57.

Første matstasjon kom etter 44 km og jeg brukte ca 4 min her uten at det kom noen andre inn.

Været var på dette tidspunktet ganske så bra for løping, ett par og tjue grader, overskyet og ganske mye vind som stor sett kom i mot.

Jeg klarte flere ganger å havne på feil side av piggtrågjerder og/eller strømgjerder med de utfordringene det medførte.

Etter 66 km stod Jard og Anne Britt og heiet. Artig.

Gjennomsnittsfarten hit var ganske nøyaktig 6 min/km.

Halvveis var de der igjen.

Passerte her på 8:10 som er raskere enn jeg noen gang har løpt 50 miles.

Kroppen kjennes fortsatt fin ut og humøret er strålende. Her spiste jeg ganske mye for det er 40 km til neste drikkestasjon og 54 km til neste matstasjon. Avtalte med Jard og Anne Britt at de skulle vente på de neste deltakerne for å få gitt meg en sekundering litt senere.

Hadde muligens spist litt mye for det var litt tungt å komme i gang igjen. I tillegg bar det nå rett ned på stranden og løs sand. Syntes allikevel at jeg klarte å holde ett jevnt driv.

Etter noen og nitti km fikk jeg sekundering og fikk vite at jeg hadde 28 min til andreplass og 43 min til tredje. En halvtime forsvinner fort om man får problemer men det var foreløpig ingenting som skulle tyde på at jeg skulle få det.

Det hadde nå begynt å regne og til å begynne med var det bare deilig, men i hvert fall for min del varte regnet til jeg kom i mål.

Temperaturen var fremdeles så pass bra at de to liter med drikke jeg hadde med meg måtte rasjoneres og fordeles ut over de 40 km til neste stasjon.

Ved denne ubemannede stasjonen var det vann, Cola og epler. Det var deilig med litt Cola, fikk fylt på med vann og tok med meg ett eple, selv om jeg ellers aldri spiser epler før eller under løp.

Underlaget varierte hele tiden fra asfalt til løs sand som var umulig å løpe på. Enkelte stipartier var ganske gjengrodd med blant annet nypebusker. Så med korte sokker ble leggene litt utsatt:

Regnet begynte å gjøre det kaldt. Regnet i seg selv var ikke verst, men stipartier med tett vegetasjon til over skulderhøyde gjorde at alt vannet som disse holdt ble til en kjapp kald dusj nå man var så uheldig å komme borti. Allikevel var jeg ikke kaldere enn at jeg ventet med å skifte fra kortermet til jeg kom til siste matstasjon ca. 3 mil fra mål. Tok på meg en langermet supertrøye og regnjakke over. Jeg kom til denne stasjonen rett før det ble mørkt, og mens jeg var inne her og skiftet og spiste så var det plutselig natt.

Jeg trodde på dette tidspunktet at jeg skulle komme i mål på rett over 18 timer men visste ikke at det verste var igjen. Lange strandstrekninger der det ikke var sand men småstein som underlag. Ikke minst heiene der jeg ikke klarte å se stien i lyset fra lykta og måtte navigere rent etter GPS, her gikk det sakte. Langsomste km gikk på litt over 16 min, det var helt umulig å få inn ett fornuftig løpesteg. Omsider tok dette slutt og vi fikk noen km på asfalt.

Det neste som skjer var en kraftig lærepenge: Husk alltid å ha med reservelys. Hodelykta tok kvelden med ca 12 km igjen til mål. Først noen km på asfalt men så bar det ned på stranden. Jeg kunne skimte noe som liknet en sti her så med GPS'en som veiviser sprang jeg avgårde, heldigvis var det ingenting å snuble i her. Etter en liten tur opp på asfalten bar det ned i skogen, nå på flotte breie stier(1,5-2 m), men til gjengjeld helt mørkt inne blant trærne. I tillegg visste jeg at det var bommer på denne stien(har gått tur her en gang). Jeg ville til mål og tok sjansen på å løpe, og det gikk bra. Bommene skimtet jeg akkurat i tide og etterhvert gikk stien nærmere stranden slik at det ble litt lys.

Omsider dukket Ystad opp og jeg kunne løpe i mål til førsteplass på 19 timer og 9 minutter. Selv om det er ett stykke bak persen min(17:47) var nok dette ett langt bedre løp. Seiersmarginen ble på 1 time og 14 minutter, så det var ikke akkurat fotofinish.

En glad og fornøyd vinner av GAX 100 miles 2014.

Strålende fornøyd med løpsfølelsen og gjennomføringen og samtidig sikker på at jeg har mye mer å gå på dersom jeg får trent uten skadeavbrekk fremover.

I dag, dagen derpå, er kroppen fin, litt stive legger men det hører med. Fikk utrolig nok ikke en eneste vannblemme under løpet.

Det er gøy å vinne, det skal jeg gjøre igjen!

Takk til arrangøren for ett supert arrangement i vakre omgivelser. Anbefales!

Thy Ultra Trail 100 miles

Da dette nye løpet dukket opp hadde jeg som vanlig meldt meg på uten å tenke for mye over det. Jeg hadde løpt i samme terrenget i for litt over ett år siden og visste sånn sett sånn noen lunde hva jeg gikk til. Alle løpene i år frem mot PTL og Projekt 500 til høsten er egentlig velg ut som trening.
Så også dette. Ikke mange høydemeter men jeg regnet med at det skulle bli tøft nok.

Siden løpet startet så tidlig som kl. 6 så bestemte jeg meg for å sove i bilen. På hotell ville det ikke være frokostservering så tidlig og det er det beste med hotellopphold før løp. Jeg sover greit i bilen og klarer meg greit der.

Jeg dro fra Larvik med Superspeed kl. 8 fredag morgen og var fremme på Agger kl. 16. Jeg gjorde de siste innkjøp, pakket dropbager og ryggsekk, hentet startnummer og ellers bare koste meg. Men en ting hadde jeg glemt skulle det vise seg.

I seng 20:45 og sovnet greit men våknet med jevne mellomrom igjennom natten. Ikke unormalt før ett løp. Våkna uthvilt kl 4:30 og fikk kjent på nattetemperaturen. Ganske kjølig, men bestemte meg for å gå for planen om å ikke ha lange bukser tilgjengelig.

I kortermet med lue. Den ble ikke lenge på men var god å ha til natten igjen. Bilde: kondis.no

Startfeltet var begrenset til 100 deltakere tilsammen på de to distansene men det ble bare 68 til start. 47 på 50 miles og 21 på 100 miles. En 100 miles som var oppgitt til å være 165 km. Altså 4 bonus km. Det skulle bli flere.

Fikk prata litt med kjentfolk, alltid gøy, men nå ville jeg i gang. Kroppen kjentes fin og jeg følte meg klar.

Starten gikk og etter 50 meter sprang de første feil til almen latter. 700 meter på asfalt og så kom sanden. Ett par km grusvei med ett lag tynn sand oppå, men det gikk greit å liste seg frem. Passet på å løpe så avslappet som mulig. Til å begynne med på greie stier og skogsbilveier. Etterhvert noe grus og asfalt frem til Klitmøller. Farten første maraton lå jevnt på 6 min/km.

Det ble raskt varmt og jeg passet på å drikke så mye som mulig. Matlysten var ikke all verden fra start men jeg drakk mengder med cola på drikkestasjonene. Og mye vann på vannstasjonene. Lettløpt første maraton men så bar det ut på stranda. I første omgang 8 km i løs sand. Som oftest lettest å løpe nærmest vannet men det medførte også å løpe på skeiva. Denne første turen på stranda subbet jeg avgårde men løpte hele veien. Etter dette fulgte 8 km på en litt opp i lufta med flott utsikt. Her var det stort sett stier av gress. Ikke lettløpt men mye bedre enn stranda. Ved slutten av denne "høyden" var det matstasjon der det ble servert tomatsuppe med pasta. Her fikk jeg spist godt og fikk også kjølt ned hodet ordentlig. De hadde en hageslange ute og jeg hadde hodet under spruten i sikkert ett minutt. Det hjalp godt på for nå begynte varmen å bli plagsom.

Nede på nesten havnivå resten av veien til halvveis og snu. Nesten utelukkende på gress, gress/sand. Var glad jeg hadde lange strømper for det var flere plasser at gresset var både høyt og med skarpe kanter. Etter vannstasjonen på 70 km merket jeg at jeg begynte å bli solbrent oppe på høyre armen. Tingen jeg hadde glemt var selvfølgelig solkrem og nå begynte jeg å bli bekymret.
Vurderte å ta på meg langermet men i den varmen slo jeg det fra meg. Kom på at jeg hadde med en buff så jeg fikk forlenget ermet på trøya med den. Det lindret litt men var en tungvint løsning.

Det gikk jevnt og trutt fremover. Ikke fort men stabilt.

Utsikt mot de siste 82.5 km Bilde: kondis.no

Vendingspunktet for 100 miles og målgang for 50 miles lå på toppen av en klippe som vi kunne se langt unna. Det så lenger ut en det var og etter 82.5 km var jeg på toppen. Nesten på toppen var det en dame som oppmerksomt så buffen på armen min og spurte om jeg var solbrent og om jeg hadde solkrem. Solbrent måtte jeg bekrefte at jeg var og noe beskjemmet innrømmet jeg at jeg ikke hadde solkrem. Jeg sjekket inn på depoet og fikk tak i dropbagen. Rett etter var dama der og smurte meg inn med ett tykt lag solkrem på alle synlige steder på overkroppen. Det berga dagen for meg. Tusen takk til henne, tør ikke tenke på hvordan det hadde gått uten.

Gaflet i meg to bokser risifrutti som jeg hadde i dropbagen. Det var deilig. Fylte opp med drikke og la noen ekstra gel i sekken før jeg startet tilbaketuren.

Kjente med en gang at det ville bli behageligere på returen for nå fikk vi motvind og det var deilig.

Møtte Alfred fra Haugesund ikke lenge etter at jeg hadde snudd, han tok dette bildet av meg da:

Fortsatte i grei fart videre mot suppestasjonen etter 107 km. Ikke lenge før jeg skulle opp dit ble jeg oppmerksom på en sykebil og en brannbil som stod blant klittene. Ett lite stykke videre å jeg ble møtt av en enorm terrenggående sykebil med blålys på. Straks etter kom ett ambulanse helikopter rett over hodet mitt. Begynte å bli redd for at det var en løper som hadde kollapset. Helikopteret gikk ned 100 meter foran meg og jeg kunne se at det var en liten klynge mennesker ved stien. Når jeg kom bort dit så jeg at det var en jente som lå nede. Jeg visste at jeg ikke hadde noen jenter foran meg i løypa så dette måtte være noen andre. Fikk etterpå bekreftet at det hadde vært en rideulykke.

Selv om det fremdeles var godt og varmt så var væskebehovet betraktelig mindre nå. Fikk i meg godt med suppe og var nå virkelig i siget. Det kommer alltid små og store ups and downs under ett slikt løp og da er det bare å nyte når det går bra.

Langturen på stranda ble stort sett gått på returen. GPS-klokka gikk fri for strøm og jeg byttet klokke. Den nye varte en time før den gikk tom for strøm. Virkelig rart for når jeg satte den på lading når jeg kom hjem startet den på 82%.

Nådde Klitmøller før det ble mørkt men nå var skoene mine fulle av våt sand. Hadde heldigvis skift liggende i dropbagen så jeg fikk byttet både sokker og sko. Umulig å få vekk all sanda så jeg smurte føttene inn med masse barnekrem før jeg satte på sokkene. Det gikk greit og det var godt å få på seg tørt. Byttet også til langermet supertrøye. Spiste 2 risifruttier også her og fant frem lua og hodelykta. Visste at letteste delen gjensto men så ikke frem til mange km på asfalt.

Inn til siste drikkestasjon har jeg fin flyt og god fart. Spiser en banan og fyller opp med vann. Skal bare kjapt tilbake i flytsonen men etter 20 meter hugger det til i kneet og løping er uaktuelt. Jeg går noen km og kneet kommer seg og jeg begynner å løpe. Det første jeg gjør da er å løpe feil.
Kommer til ett T-kryss. Der jeg ser to merkebånd på høyre side av veien, den siste litt inn på veien til høyre. Jeg ser godt til venstre(ikke godt nok) men ser ingen bånd der. Så siden det siste båndet er litt inn på veien til høyre tar jeg den veien. Jeg syntes det var så opplagt at jeg ikke orket å sjekke kartet. Sprang vel 2km der det jeg ikke så noen bånd, men det var heller ingen plasser å forlate veien. Jeg ble stoppet av en dame i bil(om hun ikke hadde gjort det så hadde havet gjort det rett etterpå) som viste meg gps-trackinga på mobilen og jeg så jo at jeg var langt unna de andre. Det var bare å snu. Når jeg kom tilbake til krysset jeg tok feil så sjekket jeg at min vurdering ikke hadde vært helt på jordet, men jeg fikk også øye på refleksen jeg skulle ha sett forrige gang. Jaja, shit happens.

Resten av veien gikk ganske greit og de siste 3-4 km fikk jeg virkelig opp farten igjen. I mål på 21:45 og sjetteplass.

Greit resultat med tanke på at treningen opp mot løpet ikke har vært som ønsket og at jeg sprang 5 km for langt.

Selv om kroppen ikke takler kortere løp som går litt raskere så er det tydelig at denne distansen er jeg blitt så pass herdet til at jeg kommer meg greit igjennom selv om formen ikke er på topp. Farten er mye lavere og jeg vet med en gang om jeg må justere ned i tyngre perioder.

Kroppen har vært usedvanlig fin etter løpet. Kun en ganske stor vannblemme på høyre tåballe som har gjort det litt ubehagelig å gå. Nå en uke senere har jeg løpt flere turer som har vært helt topp. Langt fra ferdig restituert men det er deilig å kunne røre på seg,

Thy Ultra Trail er ett flott arrangert løp som anbefales!

4 uker til neste 100 miler. Digger det :)

Våren 2014

Jeg var fint i gang med ukentlige blogginnlegg, så plutselig ble det stopp.
Etter 6 timers i Skövde hadde jeg en fin treningsuke, men så begynte det å butte i mot. Mest sannsynlig var det pollensesongens ankomst som satte meg ut. Alt av trening ble ett ork og dermed forsvant også bloggelysten.

I begynnelsen av april var det Holmestrand maraton. Åpnet bevisst alt for hardt for å teste formen litt, det gikk bra til passert halvmaraton deretter ble det tyngre og tyngre. Måtte til og med strekke litt på noen kramper, det skjer ikke ofte med meg. Tiden ble 3:35, faktisk overraskende bra.

Med manglende overskudd til trening i uka fant jeg ut at jeg måtte få inn langturer så helga etterpå stakk jeg til Stockholm for å løpe 50 miles i TEC. Her gikk det greit i 35 km så fikk jeg vondt i venstre stortå og det ga effekten at hele høyre side ble plaget. Jeg fikk bare småjogget innimellom og de neste 15 km gikk jeg mest og bestemte meg for å bryte etter 50 km. Inne ved runding etter 50 km glemte jeg å bryte og stakk ut på 6. runde og rett etterpå forsvant faktisk smertene og jeg fikk løpt resten av løpet. 9:05 var helt greit og jeg fikk en verdifull treningstur.

Søndagen etter var det klart for funksjonærløp i Påskemaraton. Jeg og Tom-Rune ruslet oss igjennom på 4:46.

Deretter ble det lite trening frem mot Hammer Trail 100 miles første helga i mai. Var syk i fjor og måtte gi meg tidlig, nå skulle jeg ha revansje. Også i år var det nydelig vær. Løypa er meget kupert og tidevis meget vakker. Jeg gledet meg og kom fint i gang fra start. Gikk det aller meste av motbakker og bare koste meg. Så rett etter vending etter 33 km så sparket jeg i en stein og rykket til, med det resultatet at jeg forstrakk en muskel på fremsiden av høyre lår. Strekken var ikke veldig vond men gjorde det vanskelig å løpe. Jeg fullførte runde to men med 103 km igjen til mål, måtte jeg innse at det ble en umulighet. Jeg hater å bryte men av og til er det det eneste fornuftige.

Nytt skadeavbrekk var langt i fra det jeg ønsket meg. En ukes pause viste seg heldigvis å være nok. Nå begynte jeg å bli virkelig bekymret med tanke på treningsgrunnlaget. Bestemte meg for Romerike 50 som neste langtur. Treninga frem til da gikk stort sett inne på tredemølla. Ble ikke lange øktene men fikk inn en god del kvalitet.

Romerike 50 gikk i strålende vær, litt vel varmt kanskje. I 29 km gikk det veldig greit. Deretter ble det en kamp for å komme meg til mål. 4:53 var så som så.

Bilde: Kondis.no

På dette tidspunktet hadde jeg fullført 2 maraton og 3 ultra. Brutt en ultra etter 58 km. Allikevel hadde jeg en følelse av at sesongen 2014 gikk mot å være mislykket. For moralen min var det nå viktig med ett godt Thy Ultra Trail.

Uke 10 inkludert en tur til Skövde.

Uka oppsummert:

Med ett par netter på hotell og ett ultraløp denne uka så måtte jo bare vekta gå opp.
Treningsfri på tirsdag var ikke planlagt men når man glemmer vesentlige deler av treningsklærne hjemme, så blir det som det blir.

Skövde 6 timmars ble en test på langtur og ble så som så. I 27 km holdt jeg grei fart uten at det kostet meg all verden men da begynte jeg å kjenne at jeg manglet langturer. Satte ned farten litt og synes det fortsatt gikk rimelig greit. Passerte maraton rett under 3:48 og så for meg ett resultat rett under 65 km. Men en runde etter passering maraton så kjente jeg at muskelen i rumpa som har plaget meg en god stund nå ikke ville være med å løpe mer. Det var bare å kaste inn håndkleet, men siden jeg bare hadde 8 km frem til ett ultra-resultat så var det ikke snakk om å stoppe helt. Gikk og jogget svært sakte til jeg hadde passert 50 km. Det var nå fremdeles over en time igjen av løpet men nå var det ingen fornuftig grunn til å fortsette. En fordel med å slutte av før tiden er at det er varmtvann i dusjen og god plass i garderoben.

Turene til Skövde er bestandig koselig, masse kjentfolk å hilse på og noen nye bekjentskaper gjøres.

Etterhvert skal mengden helst opp i 100 km i uken og vekta under 70.

Dato	Vekt	Løpt
3. Mars	75.0 kg	11.17 km
4. Mars	74.8 kg	km
5. Mars	kg	10.00 km
6. Mars	74.8 kg	12.00 km
7. Mars	75.2 kg	km
8. Mars	kg	51.09 km
9. Mars	76.3 kg	km
Denne uken	1.1 kg	84.26 km
Hittil i år	-5.2 kg	793.78 km

God trening.