tirsdag 18. desember 2012

En høstsesong på godt og vondt. Del 1

Det har gått alt for lang tid siden forrige blogginnlegg. Årsaken er nok mangedelt. Hovedårsaken er nok mangel på overskudd, noe som igjen har flere årsaker men jeg tror vi skal la det ligge.

Jeg har løpt noen løp siden sist, frekvensen har vært lavere enn den var under vårsesongen men allikevel hyppigere enn for de fleste.

I begynnelsen av august hadde jeg to ukers ferie, jeg skulle være hjemme og jeg ville benytte anledningen til å legge inn litt ekstra trening. I ettertid tror jeg det var det som tippet det over for meg. Etter den første uka med ca 17 mil trening som er litt over det som er vanlig for meg kjente jeg at jeg var sliten og tok det roligere uka etter.

Helga kom og det var klart for Røde huset backyard ultra. Her skulle vi løpe en runde på 6.5 km en gang i timen. Den som er med lengst vinner. Siden jeg hadde planer om å løpe 24 timers løp 2 uker etterpå så var målet mitt bare å løpe 8 runder for å få en ultra. Ut på tredje runde begynte jeg å kjenne smerter i venstre kneet, dette har plaget meg tidligere og jeg torde ikke fortsett da dette løpet tross alt ikke var viktig for meg. Jeg har i ettertid erfart at disse smertene, når de kommer, kommer etter 15-20 km og faktisk forsvinner etter 30-40 km. Er ikke sikker på hva det er som forårsaker dem. Jeg kan for eksempel ikke løpe opp en trapp ved å ta to trinn i slenge, da svikter kneet. Etter at jeg hadde gitt meg var tid tid til det sosiale, med grilling og kos utenfor det røde huset. Nydelig vær og fantastiske folk gjorde dette til en kjempedag uansett.

Årets hovedmål hadde jeg sagt var 24 timersløpet i Skövde, og målet mitt var å komme over 220 km noe jeg mente var ganske realistisk.

Men før vi kom så langt fikk vi ett nytt familiemedlem:

Doffen

Ett sjarmtroll av de sjeldne. 

Kjørte til Skövde og møtte Søren, Jan-Erik, Kristina og Tobias for felles bespisning før løpet.


Søren tok ett bilde av oss etter maten.
Vi hadde det skikkelig koselig, men jeg hadde bil og skulle kjøre etterpå så jeg måtte droppe ølen til maten, det er jeg sikker på at var en tabbe,

Jeg parkert utenfor stadion og sov i bilen.

tirsdag 24. juli 2012

Meråker Mountain Challange, en opplevelse på godt og vondt.

Det sies at man blir god til det man trener på, dette hadde jeg definitivt ikke trent nok på.

Jeg hadde forventet mye mer løpbart terreng. Distansen, antall høydemeter og tidene fra i fjor tilsa det. Når det viste seg at 90 km egentlig var 65 og at 4000 høydemeter egentlig var 4500, så var jeg nok blitt litt lurt. Men tilbake til før start.

Norge har de siste årene fått to skikkelige fjelløp, Hornindal rundt og Meråker Mountain Challange(MMC).
Begge løpene har fristet å prøve, men inntil nå har det ikke passet. MMC klarte jeg å få inn i timeplanen, så jeg meldte meg på og bestilte fly. Transport til og fra flyplassen så ut til å gi meg mange timers venting begge veier så jeg sendte en forespørsel til arrangøren om jeg hadde funnet beste måte. Svaret fra primus motor Hallgeir Lundemo var særdeles oppløftende, de skulle sørge for at jeg ble både hentet og levert. Glimrende, da var det bare å få på plass riktig utstyr og begynne å glede seg.

På turen fra Værnes til Teveltunet fikk jeg flott guiding av Jorun Lundemo som hentet(og senere leverte) meg. Fikk installert meg på rommet og kunne slappe av på senga i stedet for å måtte vente på bussen i Stjørdal.
På startnummer utleveringen fikk vi vite at bussen gikk fra Teveltunet 06:00 neste morgen, først til Meråker og deretter til Feren som vi skulle krysse med båt.

Lørdag morgen kom og jeg sto opp kl. 04:30. Spiste, pakket sekken, spiste litt til og kledde på meg og var ferdig i god tid til bussavgang.


Ett par minutter over 6 var vi av gårde. Innom Meråker for å plukke opp en mann og så videre til Feren og båttransport. Det vil si at på dette tidspunktet fremdeles var uklart om var mulig å bruke båt eller om vi måtte gå noen kilometer til start. Vel fremme ved Feren var det heldigvis ikke verre enn at vi kunne bli transportert til Guddingsvika med båt. Bildene er tatt fra Guddingsvika der det var litt smulere, det var mer bølger utpå. Vi som klarte å plassere oss i åpen båt fikk i tillegg anledningen til å bli våt også fra sjøsprøyten.



Som det går frem av bildene var skydekket veldig lavt.

Jeg var med første båt over og var fremme 40 minutter før start, de andre båtene kom etterhvert og alle var over i god tid før startskuddet gikk.

Jeg hadde planlagt å ta mange bilder underveis men det ble med forsettet. Første toppen var innhyllet i tåke og fingrene var allerede så kalde at jeg slet med å skrive meg inn i toppboka. Jeg frøs for mye til å tenke på å fotografere, ikke er jeg sikker på om jeg i det hele tatt hadde klart det.

Startskuddet gikk nøyaktig kl 8 og ble avfyrt med hagle. I mangel på noe bedre å gjøre la jeg meg i tet opp de første bakkene men ble raskt forbiløpt av 4 stykker. Bare en av disse skulle jeg se noe til igjen og det var Jon-Arild Sesseng. Vi sprang om hverandre mange ganger underveis.

Kvelden før start hadde jeg fått en antydning fra Hallgeir om at løype kanskje var bare 75-80 km og når første toppen ble passert etter bare 5,35 km skjønte jeg at 90 km var den i hvert fall ikke.

Det var lovet bemanning og servering på alle toppene samt ett par plasser til underveis. På tre av toppene var      det ikke spor etter folk, mens det på en topp lå igjen litt vann og brus som viste at noen hadde vært der. Noen av de som skulle vært på toppene hadde ikke funnet frem, andre igjen hadde fått problemer av ymse slag. På de andre toppene var det både folk, brødskiver og drikke. For min del gjorde det ingenting, jeg hadde med meg mer enn nok av både mat og drikke.

Første toppen ble passert etter 1:05 og jeg kjente at det hadde gått litt for raskt da det brant godt i leggene. Ned av fjellet gikk det ikke mye raskere enn opp og på transportstrekket til topp nummer 2 skjønte jeg at det kom til å bli mye tyngre enn jeg hadde trodd. Der det ikke var svært våt myr var det svært myk mose.
Her måtte vi også over en kneik på nesten 900 m. Her var det en flott matstasjon.

De fire som raskt forsvant fra meg opp første fjellet hadde jeg ikke trodd jeg kom til å se mer fra, men bortover myrene fikk jeg øye på en rygg som jeg etterhvert tok igjen og løp fra.

Jeg er relativt pysete når det begynner å bli bratt og glatt. Opp andre toppen kom det noen partier som jeg ikke likte noe særlig og jeg tok det veldig sakte og forsiktig. Toppene 2-6 kom tett, opp og ned, opp og ned. På tur opp til den høyeste toppen Kjølhaugen 1248 moh var det også partier jeg ikke likte og jeg brukte lang tid opp. Så langt hadde merkingen av løypa vært helt fantastisk men her la jeg merke til at været allerede hadde begynt å fjerne malingen fra fjellet og plutselig fant jeg ikke neste merke. Jeg begynte å fryse og tok på meg vindjakke mens jeg ventet på at Jon-Arild skulle ta meg igjen slik at vi kunne lete sammen. Jeg hadde store problemer med å få av meg sekken og få jakken på, fingrene var helt uten følelse. Men tilslutt gikk det og da var også Jon-Arild kommet. og etter litt sondering fant vi veien videre. Jeg endte opp med en lett forfrysning av fingrene, fingertuppene er fremdeles numne. På Kjølhaugen var det 1,2 grader, tett skydekke og kraftig vind. Ned fra fjerde toppen ble Jon-Arild etter igjen. Femte toppen var bare en liten hump på nedstigningen fra fjerde toppen.

Så kom vi til det som for meg ble marerittet. Oppstigninger til den sjette toppen, Blåberga. Jeg burde kanskje ha luktet lunta da oppstigningen begynte med 4 meter i stige!!!  Jeg kom meg 10 meter høyere og så ville jeg bare hjem. Foran meg var det 3-4 meter stupbratt glatt fjell med en smal hylle(15 cm?) som vi skulle forsere. Det var spent tau over, men dette tauet var ganske slakt og kunne ikke brukes til stort. Stigningen så langt hadde vært så bratt at jeg ikke turte å gå ned igjen. Ett feiltrinn og den sikre død hadde vært resultatet.
Jeg fikk nesten panikk, jeg ble anspent og det resulterte i at beina som hadde vært i gang i 7,5 timer fikk lette kramper. Jeg måtte stoppe nesten for hver meter for å roe ned, jeg tror aldri jeg har vært så redd tidligere. Jeg kom meg over, men resten av veien opp var ikke stort bedre. Det var bratt og flere steder var etter mitt skjønn farlige. For godt vante fjellfolk uten høydeskrekk var det sikkert ikke så ille, men når det forseres med en sliten skjelvende kropp på randen av panikk var det ikke trygt. Jon-Arild som nok hadde havnet over 20 minutter bak meg tok meg igjen og passerte meg i godt driv. Jeg brukte ca. en time på 1,2 km, stort sett kravlende på alle 4 eller ålende på magen. For meg ødela dette mye av turen. Jeg vurderte seriøst å ringe redningstjenesten, men jeg tvilte på om jeg ville få av meg sekken og få frem telefonen og i det hele tatt klare å bruke den med mine frosne fingre. Oppe på toppen fikk nok funksjonæren der en liten ufortjent skyllebøtte, det var jo ikke hans feil, men jeg var nå ikke bare redd men også sint.

Nå hadde vi et langt transportstrekke foran oss og Jon-Arild ble igjen etter og denne gangen for godt. Vi skulle først ned til Angeltjønnhytta der det ventet oss litt trøndersodd. Været ble nå bedre og sola tittet frem og jeg fikk varmen i meg igjen. Lue, hansker og jakke kunne tas av på tur ned til hytta. Det var godt å få i seg litt varm salt sodd, men jeg var bevisst på å komme meg ganske raskt i gang igjen, det kunne fort bli vel behagelig å sitte i varmen sammen med hyggelige mennesker. Fra hytta var det et stykke til de tre siste toppene og nå skyet det over igjen. Klærne måtte på igjen og like etterpå begynte det å regne lett.

I dét det begynte å bli brattere oppdaget jeg at jeg nok hadde spist litt for mye sodd. Jeg fikk ett kraftig hold som skulle vare nesten til mål. For hvert skritt var det som om noen stakk en kniv inn i sida på meg. Det verste ga seg etter en stund og det ble levelig helt til jeg begynte nedstigningen fra topp nummer sju. Støtene fra hvert skritt var veldig ubehagelig, men jeg kom etterhvert inn i en rytme som gjorde det levelig. De tre siste toppene kommer tett og går rimelig raskt. Noen litt ubehagelige partier også her, men nå var jeg blitt litt likegyldig, skummelt det også.

Halvveis ned fra siste toppen kom vi inn på sti merket av turistforeningen. Her gikk det faktisk an å løpe i perioder. Holdet hadde også sluppet såpass at jeg kunne løpe, selv om det ikke er mye som tyder på at jeg gjorde det om man ser på kilometertidene mine. Jeg klarte å havne til livet i ett myrhull som jeg trodde var plankelagt, men det var ett synsbedrag. Jeg hadde ett synsbedrag til; jeg stoppet for å se på ett veiskilt jeg hadde lagt merke til 50 meter tidligere bare for å oppdage at det var en litt sliten bjørk som stod foran meg.

Det var selvfølgelig godt å komme i mål, men jeg kunne godt ha holdt på lenge enda om det hadde vært nødvendig. 14:16:33 ble sluttiden som etter forholdene er helt greit. Jeg tapte mye på å være veldig forsiktig opp og ned. Det ville selvfølgelig ha lønt seg å ha trent i tilsvarende terreng. All nedbøren som har kommet i sommer gjorde selvfølgelig løypa ekstra tung. For meg var dette en type løp der jeg følte at jeg ikke fikk ut potensialet mitt, til det har jeg løpt for lite i tilsvarende terreng, men det gjør ingenting, jeg stiller mest for opplevelsen.

Jeg spiste utrolig lite underveis til å være ute i over 14 timer. 2 brødskiver med smør og brunost, en halv pakke gel og en liten (men for stor) porsjon sodd. I tillegg drakk jeg kanskje 3 liter med væske(sportsdrikk, vann, saft og brus). Jeg var allikevel aldri sulten eller i nærheten av å gå næringstom. Antakelig var det honningen jeg fikk av arrangøren og som jeg spiste på brødskiva kvelden før som var årsaken til det. :)

Om man ser bort i fra at løypa var til tider var farlig, så var det en fantastisk flott tur i særdeles vakker natur. Været kan ingen gjøre noe med, men det gjorde at vi gikk glipp av mye fin utsikt.

Arrangementet var fantastisk med flere funksjonærer enn løpere. At løypa var merket hver 10-20 meter i 60 km er bare fantastisk(de siste 5 var merket av turistforeningen). Noen merker hadde forsvunnet men det er slikt som kan skje. Noen pinner var knekt og noen steiner var veltet.

Arrangøren ønsker at dette skal bli ett arrangement for massene og har lovet å legge om løypa så den blir så ufarlig som mulig. Fullstendig risikofritt å ferdes i fjellet vil det riktig nok aldri bli. Jeg har en mistanke om at Hallgeir glemte at han er minst 50% fjellgeit og nærmest bor i disse fjellene når han lagde løypa. I år var deltakerantallet begrenset til 25 av fylkesmannen på bakgrunn av protest fra en reindriftsfamilie. Dette problemet regner man med er ryddet av veien til neste år. Jeg er den eneste som har sett rein(tre stk) disse to årene og det viste seg at disse tilhørte en annen familie. Hallgeir har også lovet minst 20 grader på toppene neste år så da er det ingenting å nøle etter. Reis til Meråker å få med deg MMC neste år. Om du bruker 9 timer eller 3 døgn spiller ingen rolle. Arrangøren håper at dette kan bli ett arrangement på linje med Fjellräven Classic i nord Sverige.

Det var utrolig givende å få tilbringe tid sammen med folk som brenner så til de grader for det de driver med.
Takk til dere alle.

søndag 1. juli 2012

Impulstur til Trollhättan 6 timers

Opprinnelig var planen min å løpe Hornindal rundt neste helg. Så fikk jeg legetime torsdagen før løpet for å fjerne en føflekk på ryggen. Å løpe med sekk rett etterpå er uaktuelt. Så dermed lot jeg dette løpet utgå. Jeg kunne alltid ha flyttet timen, men har en mistanke om det egentlig aldri vil passe, så jeg fant ut at det er like greit å få det overstått.

Under en liten opprydding fant jeg så to gratisbilletter med Sandefjord-Strømstad ferga som holdt på å gå ut på dato. Siden løypen i Trollhättan er skånsom mot kroppen da den består av mest stier og grusvei, så ble 2+2 raskt 4.

På morgenen var været perfekt, 10-15 grader, overskyet og litt vind. Det ble raskt varmere, men ikke verre enn at det gikk.

Kroppen kjentes fin, og det samme gjaldt beina. Så dermed ble starten litt i raskeste laget, og etter en halvtimes tid justerte jeg ned tempoet litt. Syntes det gikk veldig greit. Litt før vi hadde løpt 2 timer ble jeg tatt igjen med en runde (1096 meter). Han klagde litt over at løypa var tung, noe den også var. Løypa går mye på skogsstier som var litt bløte etter kraftig regnskyll om natten. I tillegg gikk ca 100 meter pr. runde over en bløt fotballbane, nesten som myrløping. Dette sugde krefter.

Etter litt over 2 timer begynte det å bli tungt, farten gikk ned og det var bare å begynne å jobbe. Han som ledet ga seg etter 3 timer og dette ga ett lite løft. Litt vanskelig å vite hvordan man ligger an på en slik rundløype, og jeg har sett i ettertid at det var en som fulgte meg i ca. 4 timer men som ga seg etter å ha passert 50 km.

Etter 4 timers løping var jeg helt på felgen og måtte skikkelig jobbe for å holde km tiden på 6:15. Jeg var ikke næringstom eller noe slikt, jeg var bare utslitt. Forrige helgs utskeielse og en tung løype kombinert med en noe for rask start var nok årsaken. Det er lenge siden jeg har vært så langt nede, men jeg er veldig godt fornøyd med at jeg klarte å holde meg løpende hele tiden.

Tilslutt ble det 65760 meter og en seiersmargin på over 12 km!! De to nærmeste var faktisk to damer. Torill Fonn gjorde ett oppløftende "come back" etter mye sykdom i vår og vant dameklasse på litt over 60 km.

Neste utskeielse bli Meråker Mountain Challange om 3 uker.

God trening.

tirsdag 26. juni 2012

Løpsrapport, quattromarathon.

Hva får en til å ville løpe fire maraton på like mange dager? Det er flere grunner til det. For folk som ikke deler min lidenskap er det ikke sikkert at noen av dem er gode, men det får så være.

Jeg prøver å få til minst en tur til Danmark i året, og jeg hadde ikke funnet noe annet som passet. Siden jeg har satt ett 24 timersløp til høsten som årets målsetting synes jeg dette kunne være god trening mot dette. Det er alltid artig med nye utfordringer. Fire rolige maraton på fire dager hadde ikke vært noen utfordring, så jeg ville prøve å løpe dem relativt raskt med mål om å ha snitt på under 3:30. For meg som har bestenotering på 3:18 er det rimelig raskt.

Jeg fikk innbydelsen på facebook, synes det så interessant ut og fikk raskt med meg Tor-Rune på turen.

I ettertid kommer jeg hverken å bli husket for resultatet eller prestasjonen, men for min eminente planlegging. Eller kanskje mangel på sådan. Jeg bruker vanligvis å ha meget god kontroll på reiseruter og overnatting, men denne gangen bommet jeg stygt. Jeg meldte meg på i god tid før løpet og fant reiserute og overnattingsalternativer som jeg klarerte med Tom-Rune. Så glemte jeg å booke alt sammen. 

Søndag før avreise kom jeg plutselig på at ingenting var bestilt. Litt flaks hadde jeg, for jeg hadde i mellomtiden mottatt ett godt tilbud fra colorline på båtreisen. Overnatting i nærheten var derimot ikke å oppdrive, så jeg begynte å søke litt lenger unna. Nå var det tabben skjedde. Booking.com som jeg søkte på oppga selvfølgelig avstanden til Kalundborg i luftlinje og ikke i kjørelengde. Dermed fant jeg ett billig hotell i Odense som jeg booket. Danmark er jo ett bittelite land så det kunne ikke være noen sak.

Jeg oppdaget ikke fadesen før jeg lå på hotellrommet i Odense og sjekket kartet på iPaden. Det ble noen kilometer ekstra med kjøring og noen kroner i bompenger, men hva gjør man ikke for at folk skal få seg en god latter. Dette ble faktisk en fin møte å bli kjent med folk på, i løpet av kort tid visste alle hva jeg hadde gjort og i fremtiden regner jeg med at jeg bare trenger å hinte om en tur til Danmark så har noen fikset overnatting til meg.

Løpene skulle gå torsdag og fredag kl. 17 og lørdag og søndag kl. 10. Dette betydde kort hvile fra fredag til lørdag. Vi dro med Superspeed fra Larvik onsdag morgen og var fremme på hotellet i Odense tidlig på ettermiddagen. Jeg har faktisk stamrestaurant i Odense så der spiste vi middag. Djengis Khan med mongolsk  buffet. Jeg tror ikke de tjente så mye penger på meg. Sightseeing dagen før løp er ingen god idé så vi dro tilbake på hotellet og slappet av.

Slappet av gjorde vi også til langt på dag, torsdagen, før vi satte kursen mot Kalundborg. Her spsite vi middag før vi fant frem til klubbhuset til 5 tårns motion. Vi var tidlig ute, men etterhvert kom det flere folk til.



Tom-Rune var klar til løp, litt skeptisk ettersom han ble skadet under skogsmaraton helgen før.


En utflyttet nordmann fant vi også:
Øyvind Martinsen, triatlet som løp 4 halvmaraton.
To jenter som elsker å løpe:
Annette som skal løpe 366 maraton på 365 dager,
 og Henriette som hittil i år har løpt 40 maraton.
Første dagen hadde vi strålende vær så jeg valgte singlet å løpe i. Første løpet var åtte runder á ca. 5.3km og var relativt flatt. Litt uvant å starte lange løp på kvelden, men det gikk seg til. Det var en litt tung dag og underveis grudde jeg meg til de tre neste løpene.Vi hadde mye motvind underveis som man måtte jobbe seg igjennom. Roet litt ned på slutten og kom inn på 3:28:16. Fornøyd med tiden, men var litt for sliten, noe jeg regnet med kom av halsondet jeg hadde hatt noen dager i forveien. Tom-Rune kom seg igjennom men måtte konstantere at det kun ble det ene løpet for ham. Han klarte såvidt å gå de neste dagene. Passet meg egentlig fint, da fikk jeg privatsjåfør.

Tiden mellom løpene brukte jeg kjedelig men greit, lå på senga og slappet av, spiste det jeg orket og sov så mye som mulig.

Andre løpet gikk i en sløyfe på 10.55 km som vi løp 4 ganger. Denne var betraktelig mer kupert i første halvdel og så godt som flat i andre. Jeg hadde regnet med at det kom til å bli en tyngre dag siden det ikke hadde vært optimalt dagen før. Dagsformen er umulig å spå og dette var en meget god dag. Holdt stort sett samme fart som dagen før og roet litt ned på slutten. Tiden ble 3:28:58,  mye bedre enn forventet, men også en dag der milene bare gled avgårde. Deilig.

Med kort tid til restitusjon før lørdagens løp var jeg skeptisk på forhånd, og det ble også det tyngste. Løpet gikk i samme løypa som dagen før. Underveis hadde vi mye vær, fra strålende sol til regn som hamret i bakken. Jeg var også plaget med smerter i ett kne, men det gikk over etter ett par mil. Det ble ett jobbeløp, og jobben ble gjort på 3:32:26. Snittet på 3:30 hang nå i en tynn tråd. I sammendraget ledet jeg faktisk med 6 minutter så jeg hadde noe å kjempe for i siste løpet.

Siste løpet skulle gå i samme trasé som det første, jeg var glad for å slippe bakkene. Oppladningen var ikke den beste da noen naboer til hotellet arangerte St.Hans fest med meget høy musikk til langt på natt. Jeg var veldig skeptisk og trøtt når jeg stilte på startstreken. Jeg startet i samme tempo som tidligere dager og kjente at beina var litt "rare" de første kilometrene. Dette slapp og resten av løpet var en lang nytelse.  Jeg så underveis at jeg økte på Mogens som var nærmest i sammendraget og husker at jeg tenkte at jeg kunne roe ned og kontrollere inn til mål. Men kroppen ville ikke roe ned, det var bare å koste på. En helt utrolig følelse, jeg har sjelden følt meg mer levende enn jeg gjorde da. Det beste er at når man får en slik opplevelse så sitter den i dager etterpå, bedre rus kan man ikke få.

Siste løpe ble utrolig nok det desidert raskeste på 3:24:22, noe som ga meg 13:54:02 i totaltid og seier med 14 minutters margin.


Ett fantastisk flott arrangement som jeg anbefaler for alle. Man kan velge mellom halvmaraton og helmaraton og løper så mange løp man selv vil. Og slike "små" løp er billige i Danmark, for 4 maraton betalte jeg 350 DKK totalt. Takk til Tom-Rune som passet godt på meg etter at han selv måtte bryte. Takk også til arrangøren som gjør det mulig å få slike opplevelser. 

Til mine danske venner, nye som gamle, vi sees forhåpentlig snart igjen. Til slutt noen bilder Tom-Rune tok fra løypa siste dagen.


















mandag 25. juni 2012

4 dager, 4 maraton. En oppskrift på total lykke.

1. plass Quattromarathon Kalundborg
Selvfølgelig var det gøy å vinne. Kjempegøy.

Men godfølelsen jeg sitter med nå etterpå kommer av noe annet. Den følelsen hadde jeg særlig under 2. og 4. løpet. Følelsen som kan vare i dagevis etterpå. Følelsen av å være en evighetsmaskin. 

Siste løpet med temperatur nok til å løpe i t-skjorte og kortbukse. Vind, regn og sjøsprøyt i ansiktet mens vi løper langs stranden. Deilig frisk luft å dra ned i lungene. Kjenne at kroppen fungerer helt topp, og så denne følelsen av å kunne fortsette i evigheter. Total lykke.

Takk til alle i Kalundborg som var med på å gjøre dette til en fantastisk opplevelse.

Jeg kommer tilbake med en løpsrapport når rusen har dalt litt.

lørdag 16. juni 2012

Forkjølelse på vei?

En times tid før jeg hadde tenkt å stikke ut på en løpetur kjente jeg at halsen ikke var helt god. Litt uggen i kroppen og dagens løpetur ble avlyst. Håper inderlig at dette går fort over for torsdag starter quattromarathon i Danmark og jeg har svært lyst å få med meg denne.

Etter Kristins Runde tok jeg meg 4 hviledager. Har bestemt meg for å bli flinkere med restitusjonen etter lange løp. Torsdag tok jeg en rolig time på mølla med behagelig lav puls. I går ble det en tur i Hjertåsløypa, noe som ga meg 300 høydemeter på 11 km, 5:09 i snittfart her er jeg godt fornøyd med. I dag var planen 16-17 rolige km, men jeg roer helt ned og prøver å holde meg frisk. Må si jeg er litt spent på hvordan formen er i morgen.

God trening!!!

søndag 10. juni 2012

Kristins Runde. Ultra nummer 40 i boks.

I år hadde jeg valgt å reise hjemmefra på løpsdagen. Det betydde opp kl. halv fire og i bilen senest fire. 2 timers kjøring og fremme en time før start. Her ble man tatt i mot av blant andre Marit, som i lyset fra 3 stearinlys registrerte deltakerne etterhvert som de ankom.

Vi løper igjennom mye flott natur. Bare se hvor idyllisk start/mål-området ligger til:
Tverrsjøstallen
Hyggelig som alltid å hilse på ultraløpere, både erfarne og ferske.
Her er Gunnar Bruun fra Harstad som jeg løp sammen med i 3 mil i fjor, og 5 mil i år.
Gunnar Bruun
Mange betenkte fjes før start:


Men jeg er ikke betenkt, klar som ett egg:

Jeg bestemte meg for å løpe med jakke frem til første dropbagstasjon etter 16 km, det regnet litt og var litt kjølig på morgenkvisten. Starten gikk jo kl. 7. Jakken gjerde det faktisk litt for varmt og jeg andret litt på at jeg hadde tatt den på. Løp også uten drikke den første biten og det fungerte forsåvidt greit, kjente meg ikke tørst før vi var nesten ved dropbagstasjonen.
Her er Gunnar og jeg ved Ringkollen etter ca. 13 km.

Gunnar Bruun
Byttet ut jakken med en tynn refleksvest og tok på drikkesekken min. Hadde faktisk ikke hatt på sekken siden Kristins Runde i fjor og merket at jeg nok har blitt litt tynnere siden da så jeg måtte stramme inn stroppene litt. Det gikk jevnt greit mot Oppkuven selv om det begynte å regne mer og ble stadig kjøligere.
Gunnar tok bilde av meg på toppen etter 31 km:

Jeg så mange fine motiver underveis men fingrene begynte å bli så kalde at jeg klarte ikke å behandle kameraet.

På turen ned fra Oppkuven hadde jeg første føling med kramper, men disse gikk foreløbig greit å kontrollere.

Nå følger en relativt lang men kupert transportstrekning som i all hovedsak er på grusvei frem til neste droppbagstasjon etter 60 km. Etter ca. 38 km ble vi ett følge på 4 personer som holdt følge i 12 km. Rundt passering maraton så sluttet det heldigvis og regne og vi fikk raskt varmen tilbake i kroppen. Maraton ble passert på 4:07. Etter 50 km måtte Gunnar ut i buskene en tur og rett etterpå slapp også de 2 andre meg og resten av løpet ble løpt i ensomhet. Etter 60 km byttet jeg ut drikkesekken med 2 drikkeflasker som jeg hadde klare. På dette tidspunktet kjente jeg meg sterk og fin, men visste godt at det var nå løpet for alvor begynner. Først noen bratte bakker opp til Mylla og deretter 3 topper i løpet av en mil.

Rett før oppstigningen til topp nr. 3 av 5, Helgehaugen, treffer man på Kristins Gubbe:

Så var det bare å bite tennene sammen. Først Helgehaugen:

Som man kan se begynte det nå å danne seg fukt på linsa og dette ble bare verre som man kan se på dette bildet fra Lamannshaugen:

Så da pakket jeg vekk kameraet for denne gangen.

På tur ned fra Helgehaugen begynte krampene å hugge i skikkelig, så jeg måtte løpe forsiktig. Det underlige er at det var vanlig løping på vei som var verst. Opp og ned fra toppene gikk rimelig greit. Det samme gjorde det på det "lange" stipartiet før siste toppen, Svarttjernshøgda. Til å begynne med var det bare leggene som hadde krampe, det spredde seg til tærne og lårene etterhvert. Jeg tror jeg skal være glad for at løpet ikke var lenger. Denne dagen var 81.5 km nok.

Målsettingen var å komme under 9 timer og det hadde jeg full kontroll på hele vegen. 8 timer og 35 minutter ble fasiten som jeg er meget fornøyd med. Jeg må bli tøffere til å håndtere bakker. Får jeg trent mer på dette burde jeg kunne komme under 8 timer neste år.

Mye tøffere og større startfelt i år. I fjor ble jeg nr. 9 på 9:33 og i år nr. 10 på 8:35.

Takk til Olav Engen med stab som lagde ett fantastisk flott arrangement. Tusen, tusen takk.

Loggen fra klokka mi:



God trening!!!

fredag 8. juni 2012

Klar for Kristins runde, 50 miles i Nordmarka.

Vekkerklokka er stilt inn på 3:30 i morgen tidlig. Kjører hjemmefra kl. 4. Jeg tror jeg har pakket alt jeg trenger, men som oftest er det noe som blir glemt. Hittil har dette aldri vært noe viktig.

Håper og tror på flott løpevær. Grei temperatur og muligens litt regn er meldt. Håper det nøyer seg med litt regn.

Jeg tar med meg kameraet og håper å ta noen bilder underveis. Jeg tar ikke løpet alt for seriøst, men har ikke tenkt å skrubbe så veldig for det. Målet er å komme under 9 timer, det burde være innen rekkevidde. I fjor brukte jeg litt over 9 og en halv time, men jeg tror formen er litt bedre nå.

Regner med at jeg løper uten drikke frem til første dropbag-stasjon etter 16 km. Der tar jeg på meg sekk med drikke og mat. Etter 60 km bytter jeg ut sekken med drikkeflasker som jeg har med de 21 km. Dette fungerte fint i fjor, og jeg ser ingen grunn til at det ikke skal fungere i år.

Må kjenne litt på været i morgen tidlig før jeg bestemmer klesvalget. Kortbukse og T-skjorte+vest håper jeg blir nok.

Kort natt med lite søvn regner jeg med det blir, men det får bare våge seg.

Gleder meg veldig til å møte alle løpere og arrangører igjen, det er alltid kjempehyggelig.

God trening!!!

torsdag 31. mai 2012

Tidsklemmetrening

Noen dager er det tyngre enn andre å komme seg ut å få løpt en tur. I dag var en av disse dagene. Litt trøtt, litt sliten og ganske umotivert. I tillegg regnet det ute. Mens jeg vurderte frem og tilbake hva jeg skulle gjøre så holdt tiden på å gå fra meg og jeg hadde kun en liten time til rådighet. Det var bare å komme seg i tøyet å ta tidsklemmeøkta. Som for meg betyr 4X4 intervaller på mølla. Kjapp og effektiv trening.

Det diskuteres mye om hvilken form for intervalltrening som er best. For og imot 4X4, for og imot andre typer intervaller. Hele den diskusjonen bryr jeg meg ikke om i det hele tatt. Det kan godt hende at det finnes mye bedre måter å trene på.

Jeg bruker 4X4 fordi:
1. Det virker. Om noe annet virker bedre, hva så.
2. Jeg liker det. Veldig viktig.
3. Det er kjapt og greit. Tar ca. en halvtime.

Det er sjelden jeg ikke klarer å klemme inn denne økta i ett stramt program :)

God trening!!

tirsdag 29. mai 2012

Naturlig bakkeintervall

I dag fikk jeg endelig satt allergisprøyta mi og fikk tatt meg en tur ut. Valgte å ta det rolig i pinsen selv om jeg nok kunne løpt på tredemølla, men jeg ville ikke stresse kroppen unødvendig.

Turen i dag gikk i området i og omkring lysløypene på Hjertås. Massevis av bakker, både opp og ned, og fint lite flatt. Ca. 400 høydemeter på 14 km er godkjent. Stakk opp på ett lite høydedrag og fikk tatt ett lite utsiktsbilde:

Underveis er det fint lite utsikt men jeg har nok med å se hvor jeg setter beina så det gjør ikke så mye.
I dag kunne jeg godt løpt mye lenger, kroppen var full av overskudd. Deilig!!


Det skal bli mange turer i Hjertåsløypa fremover.

God trening.

fredag 25. mai 2012

Pollentabbe

Ja, jeg har pollenallergi.

Normalt er jeg lite plaget bare jeg husker å ta medisinen min.

Før jeg flyttet sørover hadde jeg ikke allergi. Men mye større mengder pollen her gjorde at jeg utviklet allergi i løpet av ett par år. Dette var før jeg begynte å løpe.
Jeg fikk tabletter som holdt allergien i sjakk. Alt gikk bra.

I 2004 begynte jeg å løpe, men allergien utgjorde ingen problemer så lenge jeg husket medisinen.
Så kom 2007. Jeg tok løpingen mer seriøst og trente meget godt på forsesongen. Jeg var i mitt livs beste form, perset på maraton med 35 minutter og løpte 100 km på 9:20.

Så plutselig begynte det å bremse. Pulsen var mange slag over det den burde ha vært. Jeg løpte mange løp, men både løp og trening var ett ork. Legen fant ingenting galt. Jeg gikk med 24 timers EKG, var til ultralyd av hjerte og hovedpulsårer, og jeg tok belastningstester. Hjertespesialistene fant ingenting galt(nå i ettertid er det godt å ha vært igjennom disse kontrollene).

Vinteren kom og ting ble bedre, lysten på å satse like mye var borte, men jeg trente og deltok på endel løp. Sommeren 2008 kom og bremsene ble igjen satt på. Legene fant ingenting. Frustrerende, men lite jeg kunne gjøre. Ble bedre utover vinteren og jeg fikk trent en del.

Så kom sommeren 2009 og denne gangen kom bremsene knallhardt på. Jeg klarte ikke engang å trene. Jeg kjente en slags kløe bak i halsen og ble sent til øre-nese-hals spesialist. Han fant selvsagt heller ingenting galt. August kom og nå var jeg så langt nede at det var nummeret før jeg ble sykemeldt.

Tilslutt var det jeg selv som fant løsningen som jeg foreslo til legen. Kunne det hende at jeg ikke tålte allergitablettene? Legen tente på ideen og tok meg med en gang over på kortisonsprøyte i stedenfor. Det gikk en uke så var kroppen tilbake i normalt gjenge. Da skjønte jeg hvor langt nede jeg hadde vært og det skremte meg virkelig.

Så i pollensesongen må jeg bare sørge for å få satt en sprøyte omtrent en gang i måneden, eller hver 3. til 6. uke som det står på pakken. Hvor vanskelig kan vel det være?

Under dagens løpetur, som gikk i strålende sol og 27 graders varme, gikk det meget tungt, øynene svei og alt var bare dumt. Så kom jeg på at forrige gang jeg fikk satt en sprøyte var over 7 uker siden. Gjett hvem som venter på at legekontoret åpner på tirsdag?

Som en konsekvens dropper jeg Sandefjordløpet i morgen. Det blir heller en løpetur på mølla i pollenfrie omgivelser.

Lurer på om jeg finner tak i noen tabletter som bedrer hukommelsen?

God trening!!

mandag 21. mai 2012

Konkretisering av planer.

Første skritt har vært å identifisere aktuelle løp. Jeg har sett på hundrevis av kandidater og har blitt enig med meg selv hvilke som er aktuelle i år.

Jeg bestemte meg for ett hovedmål for sesongen, og det ble 24 timers i Skövde 24. august.
Trening og løp i tiden frem til da er med dette målet for øyet.

Siden jeg ikke liker å løpe de lange langturene(over 2,5 timer) alene, så får jeg disse inn i løp i stedenfor.

Kabalen begynner å gå opp, så i dag har jeg sendt inn, og betalt, påmelding til følgende løp:

Hovedmålet: 24 timers i Skövde.
Kristins Runde, 50 miles i nordmarka.
Jeg har også sørget for å legge inn en tur til Danmark og meldt meg på Quattromarathon som er 4 maraton på 4 dager fra 21. til 24. juni.

I juli håper jeg å få inn ett par fjellultra men her har ikke feriekabalen godt opp enda.

Den øvrige treningen blir tatt som den alltid har blitt, etter innfallsmetoden. Fokus på å øke mengden, og å få inn mer kvalitet. En vanskelig balansegang som medfører at jeg må bli flinkere til å løpe rolig på langturene.

Jeg var litt redd for at Hadeland maraton hadde gått litt for fort, men dagens treningstur gikk meget rolig og med meget tilfredsstillende lav puls, så det ser ut til å ha gått bra.

Til helgen stiller på sprintløp. 10 km under Sandefjordløpet. Tenk å ville seg selv så vondt.

God trening.

lørdag 19. mai 2012

Hadeland maraton i bilder

For min egen del ble dagens løp en fin opptur etter at jeg har slitt med restitusjonen etter Ringerike 6 timers. 3:25:44 var mye raskere enn jeg hadde trodd på forhånd. Kroppen var fin og lett og jeg passerte halv på litt over 1:40, roet litt ned på andrerunden og tok flesteparten av bildene da. Hadeland maraton er ett løp jeg trygt kan anbefale.

Vi starter med vinnerne på maraton:
Frants Mohr


Åse Sandberg Hovden
Jeg har stort sett bare tatt bilder av maratonløperne, men jeg fikk ett bilde av ryggen til halvmaratonvinner Rune Fenne idet han suste forbi.
Rune Fenne

Vi går tilbake til start. Jeg kom frem en time før starten og da må man melde seg på. Ingen tvil om hvor det gjøres.

Masse folk på plass.


Arne Lundby var også klar.

Arne Lundby
Vinneren Frants var litt uklar før start.
Frants Mohr
Kondis var selvsagt også der.

Rolf Bakken, Kondis
Fikk en liten fotoduell i det jeg løp over mål. Rolf er nok ikke vant til at løperne skyter tilbake :)

Startfeltet begynner å samle seg.

Like før start, såvidt fotografen husket at han skulle være med å løpe.

Løpet har utrolig mange flinke funksjonærer som stod på, smilte og oppmuntret. Her følger noen bilder fra drikkestasjonene. Det er ikke alltid like lett å ta bilder mens man løper, så kvaliteten er så som så.








Andre funksjonærer i arbeid.






Ett par stemningsbilder fra løypa.






Så følger mange bilder av løperne.









































Deltakerpremiene

God trening!