Sesongen 2011. En oppsummering.

Endelig en sesong tilnærmet uten skader. Den første siden jeg begynte å ta treningen litt seriøst.

Det ble i alt 16 løp. 8 maraton og 8 ultra. Ikke alle like vellykket, men alle en opplevelse.

De to første var egentlig ble ikke som jeg håpet på. Under ESPOO 24 timer i Finland fikk jeg vannblemmer som etterhvert ble uhåndterlig, og jeg måtte kaste inn håndkleet. Neste forsøk ble Bislett 12 timers som jeg tok på sparket. Det ble en viktig lærepenge. En ting er om kroppen er klar for ett slikt løp, en annen er om hodet også er det. Da jeg fikk litt problemer etter ca. 35 km var jeg ikke mentalt forberedt på å jobbe meg gjennom dem så jeg ga fort opp og ruslet/småjogget inn til 51 km for å få godkjent ultra.

Nå trengte jeg virkelig en opptur ellers er jeg ikke sikker på om det hadde blitt så mange flere løp. Og oppturen kom i form av TEC 100 miles utenfor Stockholm. Målsettingen her var å komme under 24 timer.
Jeg ble løpende sammen med Geir Frykholm hele veien og det var nok lurt for han holdt meg i ørene når jeg tenderte mot å løpe for fort. Løpet ble en eneste lang opptur og når vi var i mål etter 21:36 var jeg fremdeles full av futt og energi.

Etter dette kom en rekke løp som fungerte som trening; Påskemaraton i Drammen, Ringerike 6 timers, Hadeland maraton, Natursti maraton i Silkeborg, Cannonball maraton på Langeland, Jubii øl-maraton på Broby, Kickmaster Ultra i Drammen, Kristins Runde i Nordmarka og Hadsel maraton. Disse ledet opp mot NM 6 timers på Fetsund og 100 miles around the isle of Mors. Natursti,Cannonball og øl-maraton var i Danmark og gikk på 3 påfølgende dager i "ekstrem" varme(25-30 grader). Øl-maraton med ølservering før - under og etter løpet var ett høydepunkt.

Ut av det blå satte jeg personlig rekord under Hadsel maraton (3:18:49) og jeg har en mistanke om at det var det som gjorde at NM 6 timers ble totalt mislykket. Hadde ikke NM blitt så mislykket så hadde nok ikke 100 miles around the isle of Mors blitt så vellykket :). NM bare bråstoppet etter 3 timer, smerter i brystet er ikke å spøke med så jeg roet fullstendig ned og ga meg etter å ha passert 50 km.

Smertene i brystet har vært helt fraværende siden da, men på denne tiden begynte jeg å bli plaget med min høyre hæl. Under løping går det greit men rett etterpå er det av og til såvidt jeg kan gå.

100 miles around the isle of Mors ble årets store høydepunkt. Birgit(min kone) hadde sagt seg villig til å kjøre supportbil for meg. Løpet er en runde med drikkestasjoner hver 5 km. Bilene som kjørte med hadde kun lov til å stoppe på disse depotene. Det var utrolig deilig å vite at man hadde alt man trengte maks en halv time unna.
Jeg begynte med 58 min på første mila og seg langsomt opp til ca 71 på den siste. De første 7 milene var tunge mentalt med hælsmerter i de 4 første. Etter dette kom 7 mil der jeg følte meg som en evighetsmaskin før de siste 2 ble knallhard jobbing. Målsettinga var under 20 timer, og det gikk som en drøm. Sprintet? lykkelig i mål på 17:47. Takk for hjelpen Birgit, uten deg hadde det ikke gått så bra :)

Etter dette var sesongen egentlig over for min del. Rundet av med å være fartsholder under Oslo maraton. For øvrig noe jeg har tenkt å gjøre til en tradisjon, det var kjempegøy. Deretter tok jeg min kjære med på en langweekend til Liverpool, sett slikt, det gikk visst en maraton der samtidig :)


Høsten ble preget av influensa, mye spising og lite trening så vekta viste 10 kg pluss ved utgangen av året.