søndag 6. januar 2013

En høstsesong på godt og vondt. Del 2

Så var det klart for årets hovedmål. 24 timers løp i Skövde. Siden jeg hadde sovet i bilen rett på utsiden av stadion var jeg tidlig på plass, fikk orientert meg og satt alt på plass.

Depotet mitt
Også de andre løperne begynte å gjøre seg klar.
Arrangørens depot:
Selve løpet ble jo en relativt  kort affære for meg. Jeg brydde meg ikke noe om farten, men fokuserte på å løpe rolig og avslappet. Det eneste jeg hadde å tenke på var å huske på å få i meg mat og drikke samt å springe rundt alle løperne jeg tok igjen. Passerte maraton på ca. 3:45, kroppen kjentes lett og fin. Jeg har løpt(prøvd å løpe) noen 24 timers løp tidligere og monotonien har ikke plaget meg noe særlig. Etter passering maraton ble jeg plutselig lei alt sammen, jeg syntes det var utrolig kjedelig og kunne ikke utstå tanken på å holde på i 20 timer til. Jeg var mentalt forberedt på å jobbe meg i gjennom downperioder som måtte komme, men dette var noe jeg var ganske uforberedt på. 

Jeg prøvde å gå litt, sitte litt og løpe litt for å se om det hjalp på humøret men det gjorde det ikke. Etter en times debatt med meg selv ble var enigheten stor, det er ikke slike løp jeg legger ned timesvis med trening for å delta på. Jeg hadde fått meg en grei treningstur på 54 km og gikk fornøyd i dusjen. Etterpå koste jeg meg med en øl eller tre mens jeg heiet på de andre løperne. 

Så rart det enn kan høres ut så har jeg ikke hatt negative tanker om denne opplevelsen i etterkant, ingen skuffelse, ingen følelse av nederlag bare fornøyd med å komme til en erkjennelse på hva jeg vil med løpingen min. Turen var på ingen måte en bomtur, jeg fikk tilbringe masse tid sammen med de fantastiske menneskene som utgjør ultramiljøet, jeg fikk hilst på ultralegenden Yiannis Kouros:

og jeg fikk handlet taxfree på båten hjem.

Dansk løpestil::
Søren
Takk til Kristina for support underveis:

Heretter vil jeg i størst mulig grad lete etter naturopplevelser når jeg velger løp jeg skal delta i. Dermed ikke sagt at jeg ikke kan dukke opp på ett 6 timersløp i ny og ned dersom løypa tiltrekker meg og/eller jeg trenger langturen. Opp til 6 timer er ikke kjedsomheten uoverkommelig.

Det at jeg stod av såpass tidlig gjorde jo restitusjonstida vesentlig kortere og dermed ble det plass i programmet til Ultrabirken.


2 kommentarer:

  1. Du kanske ska komma och springa Borlänge Ultra 6 april?

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal løpe 100 miles 2 uker tidligere så det spørs, men man skal aldri si aldri.

      Slett