Siguldas kalnu maratons.
Totalopplevelsen rundt dette løpet gjorde det til årets høydepunkt. Reisen, oppholdet og selve løpet. Løpet i seg selv er ikke lett å finne dersom du ikke vet om det. Faktisk så vanskelig at selv de som viste at jeg var i Latvia klarte ikke å finne ut hvilket løp det var. Så, hvordan havnet jeg der da?
Dette handler litt om hvorfor jeg driver med ultraløp. Det at atmosfæren er så avslappet, at man kan tilbringe mye tid sammen med andre løpere, før, under og etter løpene, tid til å pleie vennskap og til å få nye venner. Så denne historien begynner egentlig i Täby i april. Etter at jeg hadde gitt meg etter bare 50 miles, dusjet og sovet noen timer, tilbrakte jeg mange timer i målområdet. Her kom jeg etterhvert i prat med ei jente fra Latvia etter at hun kom i mål. Vi har holdt litt kontakt etterpå og hun fortalte meg om dette løpet som hun brukte å løpe om høsten, og inviterte meg til å komme å løpe løpet. Flyavgangene fra Torp til Riga passet svært dårlig, men fra Rygge gikk Ryanair ned på torsdag og hjem på søndag til en overkommelig pris.
Sammen med hotell bestilte jeg henting på flyplassen. Kjempepraktisk, ganske så kult og slett ikke dyrt. Praktisk fordi man slapp å stille seg i taxikø og huske navn/adresse på hotellet. Kult fordi jeg aldri har blitt møtt av en som holder opp skilt med navnet mitt før. 15 euro kostet det, tross alt ca. en mil å kjøre.
2012 ble ett år med mye vær som tilbehør til løpene mine. Det være seg vind, regn eller snø. Eller aller helst en kombinasjon av alle tre. Riga var ganske hustrig på torsdagen jeg kom nedover. Snøstorm på fredag, opphold og kaldt på løpsdagen, og opphold og ganske så pent på søndagen.
Ordna meg ett kart over bykjernen på hotellet og rusla mot byen. Fikk med meg en blomstersermoni foran frihetsstatuen:
Rusla rundt i byen og hadde det ganske så koselig:
Fredagen hadde jeg tenkt å bruke til å være turist, men når jeg stod opp om morgenen snødde det vannrett. Skikkelig ufyselig. Gikk litt rundt men tilbrakte mest tid i markedshallene:
Lørdagen ble vi plukket opp på ganske tidlig på morgenen og kjørte til Sigulda noe som tok en times tid.
Kalnu betyr fjell, men det så jeg ikke mye til. En elvedal hadde de og løpet gikk opp og ned dalsidene. Omtrent 100 høydemeter, men bratt nok til at der var alpinanlegg med heis og Bob/ake anlegg godt nok til WC arrangement. Arrangementet hadde tre distanser. 14km, 33 km og 53,5 km Tilsammen samlet løpet 500 deltakere, ca 140 i ultraløpet hvorav 121 kom til mål.
Vi hadde veldig god tid og stakk på en kafe i nærheten for å varme oss. Her fikk jeg kjøpt en porsjon vanlig risgrøt, kjempedeilig rett før løpet, til 6-7 kroner.
Noen bilder fra før start.
Løpet starter i bunnen av alpinanlegget og vi starter med samme bakken som vi avslutter løpet med. Jeg bestemte meg for å ta det rolig opp bakken første gangen, tenkte det var lurt, men det var det nok ikke. Dermed hadde jeg fått mange løpere foran meg som jeg måtte løpe forbi og det var langt i fra alle plasser det gikk an. Det gikk opp og ned hele tiden i meget fin natur. Servicen var upåklagelig. Snøværet dagene før gjorde løypa utrolig glatt, sleip og gjørmete. Men det gjorde liksom ingen ting. Jeg bare koste meg helt noe helt utrolig selv om det ble meget tøft etterhvert. 26. plass av 121 som fullførte er godkjent, men som jeg fant ut av DUV statistikken etterpå, så vant jeg min aldersklasse, 45-49 år(arrangøren hadde 40-60), og hadde altså bare ungdom foran meg og ingen damer. Da kan man ikke klage.
Høydeprofil:
Her er ett par videoer som jeg fant på Youtube fra løpet:
Etter løpet satte jeg meg dumt nok inn i bilen og fikk den verste krampen jeg noen gang har fått i nesten hele kroppen. Det spente seg sånn at jeg hadde ikke en sjanse til å røre meg, langt mindre komme meg ut av bilen. Jeg er glad ingen så eller hørte meg i de minuttene det stod på, jeg hadde vel blitt innlagt en eller annen plass.
Jeg fikk ett par timer å vente på resten av reisefølget men var for kald til å tenke på å ta flere bilder. Arrangøren var nok litt tatt på sengen av været og hadde ikke noen varmestue tilgjengelig.
Dette løpet kan jeg anbefale og regner med at jeg kommer til å løpe flere ganger.
Dagen etterpå ble jeg tatt med på omvisning på landsbygda vest for Riga. Nesten som å kjøre igjennom Danmark, like flatt bare mye mere trær.
Mange vakre småplasser som man aldri ville funnet selv. Det var en sånn dag man håper aldri skal slutte, men som alltid gjør de det altfor tidlig. Jeg ble kjørt til flyplassen og i rimelig god tid og møtte en kjempekø som jeg ikke helt skjønte, men nysgjerrig som man er så måtte den sjekkes ut. Så viste det seg at alle som reiste med Ryanair måtte betale flyplassavgift før utreise. Er det å vente at de er billige når sånt ikke er inkludert. Før jeg rakk å stille meg i kø så jeg noe som liknet en minibank som jeg kastet ett lite blikk på, der stod det: Betal flyplassavgift med kort. Den hadde heldigvis ingen andre sett, men gjett om det ble kø der også når jeg var ferdig. Flyet fra Riga var akkurat så mye forsinket at jeg ville få trøbbel med å nå ferga til Horten, men utrolig nok kom bagen min først på bandet, ingen stoppet meg i tollen og med 2 minutter å gå på kjørte jeg ombord i ferga. En fantastisk helg var til ende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar