Ultra Trail du Mont Blanc. Del 3. Les Chapieux - Arête du Mont-Favre

I Les Chapieux spiser jeg godt og fyller opp min ekstraflaske med cola. Det er nesten 15 kilometer til neste servicestasjon, og det kan være greit å ha litt i reserve. Vi skal nå opp nesten 1000 høydemeter over Col de la Seigne og inn i Italia. Her starter vi med mange kilometer på asfalt. Faktisk så får vi 300 høydemeter på asfalt, det går ganske radig her med en kombinasjon av lett jogg og rask gange. Det begynner endelig å tynnes ut litt, her er det ikke noen køfølelse selv om det fremdeles er godt med folk i nærheten.

Ett stykke opp i dalen ser jeg at slangen med lys bukter seg stadig brattere opp fjellsida og skjønner at det nærmer seg slutten på kosen. Vi får ett lite parti med slak nedoverbakke før alvoret begynner og oppdager at mange rundt meg er i full gåmodus og går også denne nedoverbakken. På nytt bærer det oppover og også her er det greit å finne noen som holder god fart å ligge bak. Vi blir en gruppe på 5-6 personer som følges oppover, stadig passerer vi folk. Noen holder lavere tempo, mens andre sitter og tar seg en pause. Jeg avanserer 149 plasser opp til Col de Seigne, men mange av disse ble nok passert mens de spiste i Le Chapieux.

Ned til Lac Combal er det "bare" litt over 500 høydemeter, og også her går det saktere med meg der det er bratt, men her er flere relativt flate partier der jeg får løpt litt. Når vi kommer ned på nivå med servicestasjonen er det en dårlig grusvei vi løper på. Jeg taper bare 9 plasser ned her og er nå nummer 1318. Jeg får med meg at jeg ligger 2.20 foran cutoff.

Ut fra Lac Combal fortsetter vi på grusveien ett par kilometer, det er flatt. Så tar vi av veien og begynner stigninga opp til Arête du Mont-Favre. Jeg henger meg på ei ganske ung jente oppover, det går greit unna og vi passerer mange løpere. Det begynner å lysne og hodelykta blir slått av i bakkene. Selv om det går bratt oppover så er det mange kyr på beite her. Det har vært ganske kaldt gjennom natta. Jeg hører at jeg puster tungt og at det kommer en liten pipelyd når jeg trekke pusten. Typisk for kaldt vær. Selv om jeg puster tungt har jeg ingen problemer med å følge på. Jeg føler meg sterk og blir inspirert av alle de vi går forbi.

På toppen sitter det mange å puster ut. For første gang fikk jeg virkelig se utsikten fra høyden og det er slående vakkert. Jeg hadde med meg kamera, men under løp som betyr noe for meg har jeg problem med å flytte fokus bort fra løpet, derfor tok jeg ingen bilder underveis. Jeg fant dette bildet av Arête du Mont-Favre på nettet:

Som man ser er det ikke noen topp. Jeg passerte her klokka 6.37 og det hadde akkurat blitt lyst nok til å slå av hodelykta. Så om ikke bakken opp hadde tatt pusten fra meg så holdt utsikten vi fikk når vi kom over kanten på å gjøre det. Bare helt utrolig vakkert.

Vi har nå ganske nøyaktig 100 km igjen til mål. Jeg er nummer 1231. Vi skal nå ned 1200 høydemeter på 9 km, og jeg kan ikke si jeg gleder meg til dette.